En tabelloversikt der tallene er basert på en gruppe med 53 gravide enbarnssvangerskap. Resultatene er ikke 100% pålitelige siden det er variasjoner fra svangerskap til svangerskap og person til person. Les mer

Den danske sædbanken Cryos mottar stadig mer spesifikke ønsker om sæddonors egenskaper. På samme måte som man velger ut sin partner, ønsker mange å velge sæddonor utifra de samme kriterier. Det går ikke bare på hår-, hud- og øyenfarge, men også utdannelse, interesser, vekt, hobbyer, håndskrift osv. Kunden en ofte en heterofile, enslig kvinne i 30-årene. (Vårt Land) Les mer

In vitro-modning (IVM) er en ny metode for assistert befruktning som har vært midlertidig tillatt brukt i Norge siden november 2004. Mens tradisjonell prøverørsbefruktning innebærer at kvinnen gis hormoner for å modne mange eggceller, brukes ikke hormoner ved bruk av IVM-metoden. Les mer

Identitet og livslyst Det knytter seg mange både fysiske og mentale aspekter til det å være ufrivillig barnløs. Det rammer både par og enslige der man finner en eller flere årsaker til barnløsheten, og der diagnosen er uforklarlig barnløshet. Å leve med redusert fruktbarhet er en stor påkjenning for mange. Det kan oppleves som en akutt eller langvarig livskrise. Les mer

In vitro modning av ubefruktede egg ved assistert befruktning (IVM)

Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 18 - 2007.

Hva er IVF?
IVF innebærer at ett eller flere egg hentes ut fra kvinnens eggstokker og befruktes av mannens sæd i en glass-skål for siden å føres opp i kvinnens livmor der det befruktede egget fester seg til livmorslimhinnen og deretter utvikles videre som ved en naturlig befruktning. Den vanligste årsaken til at man tilbyr IVF ved ufrivillig barnløshet, er at kvinnen mangler eggledere eller at hennes eggledere er skadet ved sykdom og/eller ved svangerskap utenfor livmoren. Sædsellene kan da ikke nå fram til egget og egget kan ikke bli befruktet eller komme ned til livmoren. ved IVF suges eggene ut fra eggstokken med en tynn nål som føres inn gjennom skjeden ved hjelp av ultralyd. Kvinnen er delvis våken, men man gir smertestillende midler samt lokalbedøvelse på stikkstedet. Mannen leverer sperm samtidig som eggene tas ut. Egg og sædseller føres sammen i en skål der det er en væske som ligner på kroppens egen og det hele plasseres i et spesielt skap. Dette skapet har den normale kroppstempratur samt biologisk gasstrykk og fuktighet. Etter 3 døgn, undersøkes det om egget er befruktet og har begynt å dele seg. Les mer

Planlegging av livet og styring av reproduksjonen, kan føre til at kvinnner utsetter barnefødsler til høyere alder. Det skjer mye i kvinnens liv som påvirker fertiliteten. Erfaringsmessig er det svært lite gunstig å vente til man er over 30 før man forsøker å få barn. De fleste kvinner som tar abort er mellom 20-25 år - i den alderen kvinnen er i sin mest fruktbare periode. Professor Magnar Ulstein mener at kvinnen - hvis hun vil ha barn, gjerne bør ta en pause i sin yrkeskarriere, få de barna hun/paret ønsker, og gjenoppta sin yrkesaktive periode senere. Dersom kvinnen lever i et stabilt forhold bør hun unngå abort hvis hun blir uønsket gravid. Les mer

Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for ufrivillig barnløshet. Alternativ behandling med kosttilskudd eller medikamenter kan være nok hjelp for mange men en god del må også gjennom kirurgiske inngrep og assistert befruktning. Les mer

Man defineres som ufrivillig barnløs etter ett års prøving uten å bli gravid, og utredningen kan starte. Årsakene ligger hos kvinnen i 1/3, mannen 1/3 og begge i 1/3. Det er derfor nødvendig at begge undersøkes. Utredningen av kvinnen er mer omfattende enn mannens Les mer

Ettersom det påvises fysiske årsaksforhold til infertiliteten i 90% av tilfellene, blir det vanskelig å tro på myten om at psykiske faktorer spiller hovedrollen som årsak til barnløshet. Det har versert flere teorier om dette. I 1950- og 60-årene ble det av enkelte teoretisert at dersom man mente man ikke egnet seg til å ha barn, ja så ble du heller ikke gravid! I nyere litteratur finnes det ingen holdbar teori om at det er psykologiske årsaksforhold som gjør at en ikke blir gravid. Les mer

Det er mange gode råd om hvilke vitaminer og mineraler man bør ta for lettere å bli gravid. Ikke alle råd er like god eller virkningsfulle. Jeg har, med litt hjelp av en reflexolog, prøvd å lage en oversikt over noen av rådene som gis og litt fakta om de forskjellige. Det er viktig å huske på å ikke blande for mange av preparatene. Man bør også være forsiktig med overdreven bruk slik at det oppstår skader. Les mer

I mer enn fire år kjempet Elsa Sæbø og mannen Harald Amundsen for å få barn. Så oppsøkte de homøopat Alf Andresen og etter 12 behandlinger med soneterapi og akupunktur var Elsa gravid. Siden har hun fått ytterligere to barn. Denne artikkelen er sakset fra ukebladet Allers 18/98. Les mer

Referat av Elisabeth Kleveland, FUB seminar 2004

Debatten om sædcelle og eggdonasjon blir ofte avsporet når det settes likhetstegn mellom donasjon av kjønnsceller og adopsjon av barn. Ved adopsjon har barnet faktisk mistet sine foreldre. Slik er det ikke ved sæd eller egg adopsjon. Barnet har ikke mistet noen foreldre og donatoren har aldri vært eller ønsket å være foreldre til barnet. Når vi igjen gjør genetikken til å være viktigere enn sosial foreldreskap bidrar vi til en økt biologisering av mennesket og øker samfunnets press til at alle skal få biologisk egne barn. Det er ulogisk å forby eggdonasjon men samtidig å tillate sæddonasjon på basis av genetiske vurderinger. Ett barn født etter eggdonasjon har tilknytning til begge foreldrene med all den trygghet dette innebærer. Tilknytningen til mor er gjennom graviditet og fødsel og til far via genetikken. Et barn født etter sæddonasjon har sin tilknytning til far sosialt. Når det siste har vist seg, over mange år, å være trygt for et barn bør eggdonasjon vel oppfattes som å være ennå tryggere og tillates. Det finnes mange gode medisinske indikasjoner for å hjelpe kvinner i å få en familie ved godt tilrettelagt eggdonasjon, som nå er mulig i alle andre Nordiske land. Les mer

Av overlege Torbjøn Bergh, Carl von Linné Kilikken, Uppsala i Sverige.
Fra FUB seminar våren 1998

Gjengitt av Kjersti Kildal Samuelsen

Å bedømme mannlige faktorer til barnløshet, er ikke så enkelt. Det er mange årsaker til mannlige infertilitet, eller nedsatt fertilitet (subfertilitet) og det er ikke enkelt å trekke konklusjoner blant alle disse faktorene. Årsaker til ufrivillig barnløshet ligger hos mannen i 40% av tilfellene. Innen disse utgjør legemlige (somatiske) årsaker hele 99%, mens resten på ca. 1 % er psykologiske grunner.
Les mer

Egdonation
Egdonation er for nogle kvinder eneste mulighed for at opnå graviditet. Donation af ubefrugtede æg fra en kvinde til en anden kvinde har været lovlig i Danmark siden 1992. Lovgivningen kræver, at donationen skal være anonym, og at den modtagende kvindes mand/partner skal være den biologiske fader. Les mer

Fra FUB seminaret 1998:

John Gursli fra firmaet Norsk Magnetterapi holdt innlegg om magnettrommelen og hvor gunstig effekt den har hatt på behandling av dårlig sædkvalitet. Hjemmet nr 11/96 forteller historien om Svein Ove som ble far etter å ha ligget i magnettrommelen i hver dag i 3 måneder.

Reportasjen er basert på det informasjonsmateriell fra Norsk Magnetterapi.
Bearbeidet av Lars Frode Haugen

Slik virker magnetterapi
Menneskene selv skaper svake magnetiske felter. Disse skapes av de kjemiske reaksjonene i cellene og ionestrømmer i nervesystemet. Allerede i 1952 ble dette elektromagnetiske feltet, bedre kjent som den menneskelige aura, fotografert av Dr. Seymion Kirilan med et nyutviklet høyfrekvens kamera.

Kroppen består av celler, og alle cellene består av komponenter som bærer elektrisk ladning. Disse ladningene er i ustanselig bevegelse inne i cellene og danner dermed magnetiske krefter. Dette er bevist med moderne, vitenskaplig forskning. Når man tilfører magnetisme som beveger de elektrisk ladede komponentene i cellene, kan vi også styre cellenes livsfunksjoner. I områder som er rammet av sykdom har mange partikler fått svekket sine elektriske ladninger. Som følge av dette blir stoffskiftet i cellene nedsatt. Surstoff og næringstransporten til cellene blir redusert og det samler seg avfallstoffer.

Behandling med magnetfeltterapi påvirker cellene og partiklene blir ladet opp igjen. Blodårene utvides av den elektromagnetiske påvirkningen, strømninsgmotstanden i blodårene nedsettes og blodsirkulasjoen kan øke opptil 400%, noe som ble bevist og dokumentert ved Loma Linda sykehuset i USA. Dette gir økt stoffskifte i cellene og økt opptak av surstoff. Den økte sirkulasjoen fører også til mer effektiv utskillking av avfallstoffer, og fører til redusert kolesterol og kalkavleiringer i blodkarene. Enzymaktivitet og hormonproduksjon stabiliseres, syre og basebalansen i kroppen bedres og magnetfeltterapi roer ned det autonome nervesystemet og stabiliserer de indre organers funksjon. Immunforsvaret vil fungere bedre og sykdommene vil forsvinne raskere.

Magnetfeltterapi i Norge
Norsk Magnetterapi Salg a/s på Nesodden er Norges eneste produsent for utstyr innen magnetfeltterapi.
For nærmere informasjon, ta kontakt på telefon 35 01 20 80.

Fra Utspring 3-98 
  Les mer

Eggdonasjon er en ny og viktig metode i assistert befruktning. I 1983 ble den første gravidiet etter eggdonasjon rapportert. (Den første graviditet ved sæddonasjon fant sted allerede i 1884.) Det er født over 2000 barn ved hjelp av denne befruktningsmetoden. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, men utføres i flere andre land i Europa, bl.a. Danmark, Finland, England, Frankrike og Italia. Les mer

Av Rosemarie Wetscher. Oversettelse og bearbeidelse ved Kaja Graff Huster.

Denne artikkelen kommer fra det tyske bladet ELTERN 7/93 og gjengis med forlagets velvillige tillatelse.

Ved ufrivillig barnløshet setter de fleste par sitt håp til den moderne reproduksjonsteknikken. Legene har nemlig ofte ikke noe annet å tilby. En østerriksk medisiner fra Wien beskriver nye veier. Les mer

Hvor/hvem kommer sæden fra?

Svar: Sædmaterialet kommer fra unge menn som ikke har kjente fysiske eller mentale lidelser. Spesielt viktig er at de ikke kjenner til såkalte arvelige sykdommer i familien, f.eks. sinnsykdom, sukkersyke, tendens til hjerte/karsykdom. Les mer

Foredrag ved Dr. Matts Wikland, Fertilitetscentrum AB, Göteborg, Sverige - ICSI 2001

Dr. Matts Wikland fokuserte på at flersvangerskap fortsatt er en hovedrisiko innen assistert befruktning. De fleste IVF-programmer har en rate for flerfødsler på 25-40%. Fødselsraten for tvillinger varier mellom 20-40% og for trillinger mellom 3-8%. Grunnen til disse høye rater av flersvangerskap ved assistert befruktning skyldes det faktum at mer enn ett embryo overføres til kvinnens livmor. Det virker som om høye svangerskapsrater er så viktige at risikoen for flersvangerskap ikke betraktes som et problem. Men det siste er et problem, påsto Matts Wikland.

Den perinatale dødeligheten (fra svangerskapsuke 20 til 1-4 uker etter fødselen) øker fra omtrent 7‰ ved enkelsvangerskap til 46‰ ved IVF tvillinger og 83‰ ved IVF trillinger. Cerebral parese er 8 ganger mer vanlig enn ved ettbarnsfødsler. Kostnadene for trillinger er blitt estimert til vel 3.000.000 kroner (for tvillinger mellom 200.000 og 350.000 kroner). Matts Wikland kunne også fortelle at den psykiske og sosiale utviklingen hos flerlinger er forsinket i forhold til enkeltbarn. Foreldre har mindre tid til å følge opp flerlinger, konsentrert behov hos flerlinger for stell sliter på foreldre som over lang tid ikke for nok søvn. Skilsmisse er ofte ikke til å unngå. I land der tilbakeføring av tre eller flere embryoer fortsatt praktiseres blir familier med flerlinger ofte sosiale tapere.

Den høye raten for flerfødsler etter assistert befruktning er en helt uakseptabel komplikasjon. Denne kan kun takles ved å redusere antall embryoer som tilbakeføres, til ett. 

Frem til nå har interessen vært fokusert på å vinne bedre kunnskaper om dyrking, utvelgelse og tilbakeføringstidspunkt av det beste embryo. Imidlertid er overraskende få undersøkelser blitt gjennomført hvor kun ett utvalgt embryo er blitt tilbakeført. Noen nylige undersøkelser peker i retningen av tilbakeføring av ett individuelt behandelt embryo. Databaseanalyse viser at det er mulig å identifisere pasienter hvor ett, to eller tre embryoer kunne tilbakeføres og allikevel holde raten for flersvangerskap akseptabelt lav. Viktige faktorer er kvinnens alder, antall tidligere IVF sykluser, antall tilgjengelige embryoer og embryokvaliteten. Ved kun å tilbakeføre ett embryo av god kvalitet til kvinner under 35 år er det mulig å halvere raten for flerfødsler og samtidig i kombinasjon med gode frysemetoder opprettholde en akseptabel høy svangerskapsrate per påbegynt syklus. 

Dr. Wikland syntes at tilbakeføring av ett embryo er en interessant mulighet.
Foreløpig finnes det ingen vitenskapelige data som kan fortelle oss om en eventuell reduksjon i svangerskapsraten som følge av overgangen fra tilbakeføring av to embryoer til tilbakeføring av kun ett embryo i alle IVF sykluser. Imidlertid er det på tide å bevege seg i retning av overføring av enkelembryo for å redusere raten for flerfødsler. Kliniske undersøkelser innen dette området er helt nødvendige.
Et nytt konsept for suksessraten innen assistert befruktning bør kanskje være prosenten for enkeltfødsler per påbegynt syklus.

Kvinner som forsøker å bli gravide med prøverørsrmetoden, kan snart minske den ubehagelige hormonstimulerende behandlingen. Schering og Novo Nordisk Samarbeider om forskningen og håper å starte kliniske prøvinger i nærmeste fremtid. Artikkelen er hentet fra Legemidler og Samfunn 3/99 og er skrevet av Eivor Hofstad. Takk til Anne Øfjord som tipset redaksjonen om denne.

Gjengitt av Kjersti Kildal Samuelsen Les mer

Foredrag av Tom Tanbo, Rikshospitalet Universitetsklinikk
Referat av Elisabeth Kleveland

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Les mer

Ny prøverørsmetode utviklet i Danmark gir svært lite bivirkninger for kvinnen. Den viktigste fordelen er at kvinnen ikke trenger å innta store hormondoser over lang tid for å modne mange egg, med de belastningene og risikoene det innebærer. 

Skrevet av : Ann Kristin Torp 
Les mer

Barnløse i fertilitetsbehandling aksepterer at drømmen om barn følges av bivirkninger. På tross av at langt de fleste par får bivirkninger av hormonbehandling oppgir de ikke drømmen om et barn, det viser en undersøkelse blant barnløse i København.

Av Helle Lho Hansen og Henrik Lodahl Madsen.

Hvem kan behandles ?
Maigaard Fertilitetsklinik tilbyder ægtransplantation (IVF-behandling) til alle, der ønsker denne behandling. Dog må vi ifølge lovgivningen ikke behandle kvinder, der er fyldt 46 år.

Det er ikke nødvendigt med henvisning fra egen læge eller med forudgående undersøgelse. Er I blevet undersøgt, vil vi gerne have oplysningerne om resultatet af disse undersøgelser. Les mer

Av Johan T Hazekamp Formann Norsk IVF Gruppe.

Om du sterkt ønsker deg barn - men trenger hjelp til å få til ditt ønskebarn - er du sannsynligvis utsatt for elegante, men ofte misledende markedsføring både fra private og offentlige IVF klinikker i Norge og utlandet. Når man leser det man ønsker å se, nemlig ekstra høye graviditetsfrekvenser, føler man seg raskt på sporet til det vesentlige, dvs en god fertilitetsklinikk.

Muligheden for at få et biologisk fælles barn er endnu engang blevet forbedret efter indførelse af TESA-teknikken. Les mer

Av Johan T. Hazekamp (Formann Norsk IVF Gruppe)
Utredning og behandling ved IVF seksjon, gynekologisk avdeling, kvinnesenteret, Ullevål Universitets Sykehus. Overlege Anne Flem Jacombsen

Gjentatte spontanaborter kan være svært frustrerende. Flere behandlingsprosedyrer og tester har vært publisert i både ukepresse og fagtisskrifter, men få bygger på adekvat forskning. Abortrisiko generelt er ca 15%. Den er noe høyere (15-20%) etter assistert befrukning.

Fra FUB seminaret 1998:

Alternativ medisin og barnløshet ved akupunktør Anette Koppang

Gjengitt av Kjersti Kildal Samuelsen

I kinesisk kultur er barn tryggheten for din alderdom. Det er derfor skrevet mye om infertilitet i kinesisk medisin. Akupunkturen kom til Norge i 1974. Det første man måtte forske på var å bevise at akupunktur ikke bare var noe hokus pokus, som mange trodde lenge (og kanskje enda). Dette mye p.g.a de metodene som benyttes og en totalt forskjellig terminologi. Det er nå en dialog mellom vestlig og alternativ medisin og på en konferanse nylig i USA ble mange sider av akupunktur legitimert. Det er nå kjent at det har effekt på bl.a smerte og endorfiner. Vi vet at den har effekt på eggløsning, menstrasjonsykluser, smerter ved menstruasjon. Vi som utøver akupunktur vil gjerne bli oppfattet som et supplement til vestlig medisin og ikke en erstatter. IVF-behandling og kikkehullskirurgi er et enestående tilbud som ikke vi kan eller vil erstatte. Les mer

Foredrag av Sandra K. Dill AM, ACCESS, Australia, ICSI 2000

Sandra Dill belyste problemstillingen om surrogatmoderskap fra det historiske, juridiske og etiske perspektiv. Hun påpekte at FN's Erklæring om Menneskerettighetene anerkjenner at "Menn og kvinner i voksen alder uten begrensning mht. rase, nasjonalitet eller religion har rett til å gifte seg og å grunnlegge familie". Dette støttes også av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen som garanterer respekten for familieliv og retten til grunnlegging av familie.

Ny metode: Kvinnenes ubefruktede egg kan fryses ned. Artikkelen er hentet fra VG, den 14 februar 99 og er skrevet av Kari I Aarstad Aase

Gjengitt av Kjersti Kildal Samuelsen Les mer

av Alf T. Andreassen

Barnløshet er et økende problem. Mer enn 10% av par i fruktbar alder har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes. Når de så søker lege for utredning er også dette en langvarig prosess som etter to til tre år ofte ender i en venteliste for assistert befruktning. Når vi så ser at muligheten for å lykkes her kan være nede i 1 av 5 er det forståelig at mange blir motløse. Medisinsk forskning på området er ikke spesielt høyt prioritert og får ikke de store ressurser når pengene skal fordeles. Når så i tillegg det lille som er av offentlig debatt i alt vesentlig dreier seg om man skal opprettholde prøverørstilbudet eller ikke, er det lett å forstå at dette er en stor påkjenning for de barnløse og setter ekteskap/ samboerskap på en kraftig prøve. Ofte er resultatet skilsmisse og samlivsbrudd. Kanskje ikke så rart når seksuallivet etterhvert går ut på å prestere akkurat rundt eggløsningen, uansett følelser og behov, mens man i resten av perioden nærmest lever i sølibat for å lade opp og klare å gjennomføre de seksuelle forpliktelser ved neste eggløsning. Les mer

Artikkelen er hentet fra Tidsskriftet Norske Lægeforeningen nr. 6, 1998; 118: 863.

Av Jarl. A Kahn og Kåre Molne

Før begynnelsen av 1980-årene var behandlingstilbudet til ufrivillig barnløse par begrenset, bare helt spesielle grupper kunne behandles med rimelig godt resultat. Det dreide seg om hormonbehandling ved eggløsningssvikt, eller kirurgi hos kvinner med lette forandringer i de indre kjønnsorganer. Donorinseminasjon var aktuelt hvis paret ville akseptere at kvinnen ble befruktet med sæd fra anonym giver. Behandlingsmetodene var fåtallige, det var lite kjennskap til disse blant leger, behandlingskapasiteten var liten, og lokalisert til få steder i Norge. Kirurgisk behandling ble utført ved mange sykehus med vekslende resultat. Les mer

Jeg har sett på norske pasienter på en infertilitetsklinikk, infertilitet hos norske tvillinger, fulgt pasienter etter fullført behandling, intervjuet par som står i stampe i forhold til egen infertilitet, hatt pasienter til utredning og behandling, samhandlet med interesseorganisasjoner for infertile. Jeg har også sett på infertilitet i Gambia. Forskningen har hele tiden vært motivert ut i fra et ønske om å gi mer kunnskap til de infertile selv og til de som behandler dem eller lager behandlingspolitikk. Derfor er denne fremstillingen ikke skrevet i medisinsk kamuflasjespråk.
Johanne Sundby og Anne O.Olsen
Les mer

(AIH - "Artificial insemination with husband's sperm")

Av Overlege Gudvor Ertzeid, Ullevål Sykehus

Innledning
"Artificial insemination with husband's sperm" (AIH) har blitt benyttet i mange år i behandlingen av ufrivillig barnløshet. Det har foregått en betydelig utvikling de senere år når det gjelder sædpreparering og inseminasjonsteknikker. I regelen kombineres nå AIH med hormonstimulering av kvinnens eggstokker for å modne flere egg, samt for å indusere eggløsning. Les mer

Mikroinjeksjon kan være til hjelp ved prøverørsbefruktning dersom mannen er ufruktbar. Men metoden har liten hensikt hvis problemet ligger hos kvinnen.

AV HANNA HÅNES

Mikroinjeksjon er en revolusjonerende teknikk for barnløse menn med få sædceller. Hvis man kan finne en enkelt sædcelle og føre denne inn i egget ved hjelp av en nål, kan det bli barn av det. Metoden er brukt i Norge siden 1995 og kalles også ICSI som står for intra-cytoplasmatisk sperm-injeksjon.

De siste årene har man ofte prøvet mikroinjeksjon også når årsaken til barnløsheten ligger hos kvinnen. Enkelte undersøkelser kunne tyde på at dette ville gi bedre resultater enn tradisjonell prøverørsteknikk med 10 000 sædcellen svømmende rundt i skålen med egg.

Nå viser en studie i dagens utgave av tidsskriftet The Lancet at mikroinjeksjon har ingen hensikt hvis det er problemet med barnløshet er knyttet til kvinnen. I alt 415 par ved fire klinikker i England og Skottland er fulgt gjennom prøverørsbehandling. De ble delt i to grupper, der den ene fikk tradisjonell prøverørsbehandling og den andre mikroinjeksjon. Resultatene var noe bedre ved tradisjonell prøverørsbe handling, her ble 33 prosent gravide mot 28 prosent i mikroinjeksjonsgruppen. Forskerne konkluderer derfor med at mikroinjeksjon bare bør tilbys hvis ufruktbarheten gjelder mannen.

- Mikroinjeksjon er jo en fantastisk hjelp for menn som har svært få sæd-celler. En eneste en kan være nok, så sant man får tak i den og kan sette den rett inn i egget. Metoden er mer ressurskrevende enn vanlig prøvrørsbehandling. Det er blitt vanligere å prøve mikroinjeksjon også i tilfeller der mannen tilsynelatende har normal sædprøve, dersom det ikke oppnår graviditet ved vanlig IVF. Det er interessant at den britiske studien viser at dette i utgangspunktet ikke har noen hensikt, selv om denne studien ikke sammenligner resultatene hos samme par ved vanlig IVF og mikroinjeksjon, sier dr Gro Nylander, Rikshospitalet.

HENTET FRA MOZON.NO  

Eldre nyhetssaker finner du i vårt arkiv