Artikkelen ble første gang trykket i Verdens Barns medlemsblad nr 1/2008 Tilknytningsforstyrrelse et økende problem I 2008 er det 10 år siden artikkelen «Emma tvert imot eller noe mer? Om adoptivbarn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse eller tidlig følelsesmessig skade» ble trykket for første gang i tidsskriftet «Verdens barn». Les mer

Basistips for dere som er i startgropa på adopsjon, hentet fra: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=107924 .

Slik adopterer du

* Oppsøk en adopsjonsforening. Få erklæring om at foreningen påtar seg ansvaret for å formidle et barn. Snakk med dem om hvilket land dere vil adoptere fra og hvilken aldersgruppe det gjelder. Man kan bare bli godkjent for ett land av gangen.

* Kontakt barnevernet i din kommune/bydel før du sender full søknad med vedlegg. Fremgangsmåten varierer fra kommune til kommune og mellom de forskjellige bydelene i én kommune. Så ta en telefon før dere sender noe, så slipper dere kanskje dobbelt arbeid.

* Lever søknad om adopsjon til barnevernstjenesten i kommunen. Søknaden må inneholde vandelsattest, legeerklæring, fødselsattest og vigselsattest.

* Barnevernet utarbeider en sosial rapport. Der omtales alle forhold, som oppvekst, utdanning og nettverk. Den sosiale rapporten ender med en anbefaling.

* Søknaden går videre til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som avgjør om søkerne blir godkjent.

* Adopsjonsforeningen sender søknad til landet dere skal adoptere fra. Ventetiden varierer fra tre måneder til ett og et halvt år, avhengig av hvilket land det gjelder.

Adopsjon er en fantastisk måte å få barn på. Det er en lang, kostbar og tidkrevende prosess, men når man først er godkjent som adoptivforeldre, er sjangsene store for at man får et barn. Det finnes fremdeles en mulighet for at giverlandet gir avslag dersom tilgangen på adopsjonsforeldre er stor. Gjennomsnittlig tid på adopsjonsprosessen har økt betraktelig det siste året. Kostnaden for adopsjon ligger i dag vel på ca. 70.000,- til foreningene, i tillegg kommer reisekostnader, som avhenger av reisens- og oppholdets lengde. Les mer

Av: Iren Brenna- Lund, Familie Rådgivnings Gruppen,Oslo & Akershus 

I årene fra 1990 til i dag har jeg utredet mange adopsjonssøknader for barneverntjenestene. Da det også ble åpnet for adopsjon for enslige søkere, kom det som ventet mange søknader fra de som hadde ventet lenge på en lik mulighet. I dag ser vi også at yngre kvinner som ikke har funnet en partner velger en slik løsning. Man kan spørre seg hvorfor man vil påta seg et så stort ansvar, når man kunne ha vært fri og ubundet. Det dreier seg da om et dypt og inderlig ønske om å gi omsorg til et barn og å leve for andre enn «bare» seg selv.Og det er nettopp evnen til å gi av seg selv, gi omsorg, som er det vesentligste i vurderingen av adopsjonssøkere.I det store og hele er det svært få søkere som ikke blir anbefalt for adopsjon. Det vil som regel være begrunnet i at man ikke oppfyller de krav som myndighetene har satt for at man kan bli vurdert.Det kan dreie seg om økonomi, alder, ekteskapets lengde, fysisk og psykisk helse og eventuelt ikke avsluttet utredning av barnløshet eller andre formelle kriterier som ikke er oppfylt.Som regel har søkerne gått en lang vei i en prosess med seg selv og sine nærmeste før den endelige beslutningen er tatt om å søke adopsjon. Mange spør seg om de er bra nok, og spørsmålet om å bli vurdert av utenforstående for godkjenning kan innebære stor spenning. 

Eldre nyhetssaker finner du i vårt arkiv