Ufrivillig barnløshet

Ufrivillig barnløshet - det siste tabu?

Når en kvinne og en mann møtes, forelsker seg og flytter sammen eller gifter seg, går det ikke lang tid før de får spørsmål fra venner og spesielt familie om de ikke snart skal få barn. Mange par brenner inne med sin barnløshet. Ønskebarns visjon er at ufrivillig barnløshet skal ut av tabuenes verden.

Barnloshet

Det å leve i et parforhold og få barn henger så tett sammen og regnes som så normalt at det er et nærmest uunngåelig spørsmål. Når det går litt tid før barna kommer, blir spørsmålene enda mer pågående og etterhvert vanskelig for paret å håndtere. De som er utålmodige og har innhentet informasjon vet at de kan søke legehjelp etter ett år, andre prøver i år etter år før de endelig tar mot til seg og søker legehjelp. Det er en tøff beslutning å ta - plutselig definerer man seg selv som ufrivillig barnløs, en vond og vanskelig merkelapp å bære. Mange tror de er alene, til tross for at dette rammer omtrent hvert tiende par i fertil alder.

Dersom du og partneren din har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes venter en utredning som innebærer mange prøvelser. Som kvinne blir man etterhvert så vant med blodprøver at hun får arr som gjør at hun nesten ser ut som sprøytemisbruker. Hun har flere gynekologiske undersøkelser i løpet av noen få måneder enn de fleste erfarer gjennom et helt liv. Mannen må gi fra seg minimum én sædprøve, noe som foregår på et mer eller mindre lekkert baderom på klinikken. Det føles nedverdigende, for ikke å snakke om påtrengende, mot noe som for de fleste er høyst privat.

Noen heldige kan hjelpes med en enkelt tablettkur med eggstimulerende hormoner. Andre får større utfordringer og må gjennom videre tester og utredninger. Samtidig ser de at "alle andre" rundt dem får barn og vennekretsens samtaler dreier seg "utelukkende" om graviditet, fødsler, amming og bleieutslett. Noen får store problemer med å forlate hjemmet på dager som 17. mai og de utvikler en meget følsom radar som ser gravide mager og barnevogner overalt. Det er strevsomt for paret med mange vonde tanker og tårer - ikke få parforhold går i stykker på dette tidspunktet.

Mange par brenner inne med sin barnløshet. Det er et "ikke-tema" i familiemiddagene og venneselskapene. Man lytter til familiens mas om barn, og venners prat om graviditet, fødsler og babyer, men man orker ikke selv å snakke om at man sliter med å få barn, og at man så gjerne skulle få ta del i disse samtalene med liv og lyst. Man ønsker ikke å snakke om det - det er flaut, sårbart, pinlig og man viser tydelig at man ikke er fullt ut kvinne eller mann. Dessuten er det jo strengt privat og det er ingen som har noe med om man sliter med dette problemet.

Slike tanker fører paret inn i en negativ spiral der man isolerer seg mer og mer. man slutter å gå i familiemiddager og venneselskaper for å unngå å måtte lytte til maset om barn og graviditet. Man slutter å kontakte venner som får barn og ofte er man til slutt det eneste paret i vennekretsen uten barn. Da har man ikke lenger noen å ha et sosialt liv sammen med. Isolasjonen tærer på parforholdet og man skal være sterke for å komme gjennom slike prøvelser uten skraper og sår i sjela. For noen løser det seg ved at man lykkes i sine bestrebelser, enten via assistert befruktning eller annen medisinsk hjelp, at man beslutter seg for adopsjon eller at man rett og slett lykkes ved egen hjelp. Noen ganske få lærer seg å akseptere og leve med barnløsheten.

Men hadde det ikke vært bedre å være åpen om den ufrivillige barnløsheten? Hva nøyaktig er det egentlig som er så flaut og pinlig? Og er det riktig at man er mindre kvinne eller mann fordi man ikke klarer å bli eller gjøre sin partner gravid? Selvfølgelig ikke! Ufrivillig barnløshet er en sykdom, i mange tilfeller kronisk og ikke mulig å behandle slik at man blir frisk. Det er vel ikke flaut og pinlig å ha psoriasis, migrene eller astma? Dette er også kroniske sykdommer der man behandler symptomene og ikke selve sykdommen. Slik er det også med ufrivillig barnløshet eller infertilitet.

Det er mange fordeler ved å være åpen om at man ikke klarer å få barn. Mange som "kommer ut av skapet" forteller om fantastiske tilbakemeldinger fra familie og venner. Plutselig kommer det frem historier fra både den ene og den andre om at de selv eller nære venner og familiemedlemmer har slitt i mange år. Dere blir tatt hensyn til når venner møtes. Man får hyggelige og velmenende henvendelser fra venner og familie som viser omtanke og bekymring. Spesielt for kvinnen er det viktig å kunne bruke sitt nettverk til å prate om tanker og følelser. Ikke alle menn er like flinke til å takle disse tankene og følelsene, og det kan være godt for dem begge at man snakker med andre parter i tillegg til bare med hverandre. Det lille forskningsmaterialet som finnes på området viser også at de som er åpne om problemet er de som takler barnløsheten best psykisk.

Noen ubehagelige opplevelser berettes det dessverre også om blant de som er åpne om dette temaet. Det skjer at enkelte mennesker viser liten empati med parets problemer. Heldigvis er disse i mindretall! Vi i Ønskebarn tør påstå at fordelene med å være åpen overgår ulempene. Smerten blir lettere å bære hvis man er flere som bærer den sammen. Vår oppfordring til dere som ennå ikke tør fortelle omgangskretsen om at dere sliter med å få barn - snakk med ETT familiemedlem eller EN god venn. Fortell hva som foregår og hvordan dere føler. Vi tør påstå at dere vil få det mye lettere etterpå og at det frister til gjentagelse, slik at dere etterhvert vil være mer modig med å fortelle om deres lengten etter ønskebarna.

At vi ikke snakker om vår ufrivillige barnløshet gjør at vi blir lite synlige i samfunnet, vi blir en "ikke-eksisterende" gruppe. Dette fører igjen til at folk rundt oss og politikerne kan og vet for lite om temaet og konsekvensene for enkeltmennesket og samfunnet. Dermed gjør de slike vedtak som de gjorde for eksempel høsten 2001 - de kuttet all offentlig støtte til assistert befruktning. Vi får bruke en metafor "tilgi dem - for de vet ikke hva de gjør"!

Ønskebarns visjon er at ufrivillig barnløshet skal ut av tabuenes verden. Det skal være noe man kan snakke om uten at det skal føles flaut eller pinlig. Vi vil at infertilitet skal anerkjennes som en sykdom også i Norge.

Ved å være åpen om deres infertilitet er dere med på å nå denne visjonen! Hjelp oss å hjelpe dere selv og andre ufrivillig barnløse - fortell omverden at du er ufrivillig barnløs!

 

Av: Sidsel W. Storaas, Anne Jernsletten og Siren Felgenhauer

Drevet med EasyPublish CMS