Ufrivillig barnløshet

Dersom du og partneren din har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes, anbefales det å søke råd hos lege vedrørende uteblivende svangerskap.

Endometriose

Endometriose er en tilstand forårsaket av at hormonfølsom livmorslimhinne (endometrium) finnes utenfor livmoren, som oftest på bukhinnen og på overflaten av organer i bekkenet. Tilstanden påvises hos omtrent 30 % av kvinnene som utredes for ufrivillig barnløshet. Ekspertene regner endometriose som underdiagnostisert.

Barnloshet

Symptomer

Endometrise blir i mange tilfeller oppdaget tilfeldig; ved utredning for ufrivillig barnløshet eller ved undersøkelse for menstruasjons-, underlivs- og samleiesmerter.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Andre typiske symptomer er:

  • Smerter ved eggløsning
  • Smerter ved samleie
  • Manglende graviditet (infertilitet)
  • Smerter ved avføring og/eller vannlating
  • Forstoppelse og/eller diaré
  • Tretthet, utmattelse og lavt energinivå
  • Kvalme
  • Kraftige og/eller uregelmessige menstruasjonsblødninger
  • Smerter i korsryggen

Årsaker

Arvelige forhold ser ut til å være av betydning for utviklingen av Endometriose. Dersom tilstanden finnes hos mor eller søster, har man økt risiko for å få diagnosen selv.

Det finnes mange teorier omkring hvorfor endometriose oppstår:

  • retrograd menstruasjon
  • svekket immunforsvar
  • økt nydannelse av blodårer

Den rådende teorien i dag er basert på at kvinner har såkalt retrograd menstruasjon, det vil si at i tillegg til at livmorslimhinnen avstøtes og kommer ut gjennom skjeden som en menstruasjonsblødning, vil også noe menstruasjonsblod komme ut i bukhulen gjennom egglederne. Dette menstruasjonsblodet fører med seg små biter av livmorslimhinne som kan feste seg på bukhinnen og leve videre der. Siden sannsynligvis alle kvinner har retrograd menstruasjon i større eller mindre grad, så kan ikke denne teorien alene forklare hvorfor endometriose oppstår, det må finnes noen flere disponerende faktorer hos dem som utvikler endometriose. Det ser nå ut til at de kvinner som utvikler endometriose i tillegg har et nedsatt immunforsvar og en økt evne til nydannelse av blodkar. Dette innebærer at kroppens eget immunforsvar ikke fjerner cellebitene av endometrium, og når de fester seg til bukhinnen vil de lettere kunne danne kontakt med blodsirkulasjonen på grunn av den økte nydannelsen av blodårer.

Årsaker til at endometriose forårsaker ufrivillig barnløshet

Dette er de hyppigste antatte årsaker til ufrivillig barnløshet ved endometriose:

  • sammenvoksninger (kan gi betydelige anatomiske forandringer med for eksempel tette eggledere)
  • smerter (kan føre til redusert samleiehyppighet)
  • defekt utvikling av egg
  • defekt eggløsning (egget når ikke egglederen, der befruktningen eventuelt finner sted) 
  • defekt funksjon i det gule legemet (kan føre til for liten produksjon av progesteron, det såkalte svangerskapsbevarende hormon, som preparerer slimhinnen inne i livmoren til at et befruktet egg skal kunne feste seg der)
  • forstyrrelse av egglederens funksjon 
  • forstyrrelse av livmorens funksjon 
  • forstyrrelser i immunapparatet

I forbindelse med menstruasjonen vil det også blø fra endometrioseflekkene på bukhinnen. Disse blødningene fremkaller en steril betennelsestilstand som dels aktiverer immunsystemet og dels forårsaker dannelse av lokalt virkende hormoner. Disse hormonene kalt prostaglandiner påvirker transportmekanismene for både spermier og egg i både eggleder og livmor. Økt prostaglandinaktivitet vil kunne forstyrre disse transportmekanismene. Stimulering av immunapparatet kan påvirke såvel egne celler (autoimmunitet) som fremmede celler (alloimmunitet).

Utredning

Ta kontakt med primærlegen din dersom du og partneren din har forsøkt å få barn lenge uten resultat, og dere mistenker at du har endometriose.

Legen vil først kartlegge sykehistorien din. Videre vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse, vanligvis uten funn, og det vil rutinemessig bli tatt blodprøver for å utelukke andre diagnoser.

Sykehistorien din, samt ulike røntgen-, MR- og ultralydundersøkelser, kan bekrefte mistanken om at det foreligger endometriose. Laparoskopi (kikkhullskirurgi) i bukhulen eller operasjon er per i dag den eneste sikre måten å stille diagnosen på. I full narkose føres et kikkertlignende instrument gjennom navlen og inn i bukhulen. Gynekologen får da god oversikt over eggstokker, eggledere, deler av tarmen og bukhinnen. Vevsprøve til mikroskopi vil med sikkerhet kunne bekrefte diagnosen.

Behandlingsalternativer ved endometriose og ufrivillig barnløshet

Følgende behandlingsalternativer blir benyttet ved endometriose og ufrivillig barnløshet:

  • kirurgisk behandling
  • hormonstimulering
  • inseminasjon med partners sæd (AIH)
  • in vitro fertilisering (IVF)

Kirurgisk behandling 

Kirurgisk behandling av infertile endometriosepasienter har etterhvert fått en veldefinert plass i behandlingskjeden. Dersom det ved utredning for ufrivillig barnløshet påvises endometriose, bør man fjerne dette så langt det er mulig, uansett hvor lite omfattende endometriosen er, da dette vil bedre fruktbarheten.

Ved omfattende endometriose og ved endometriosecyster i eggstokkene er det samtidig viktig å ikke ytterligere ødelegge for muligheten til å kunne bli gravid. Risikoen for å skade nærliggende organer vil alltid bli vurdert ved slike operasjoner, og legen vil under inngrepet ta stilling til hva som er fornuftig og hva som kan være farlig. Selv ved operasjoner hvor man tror at man har fått med seg all endometriosen, har tilstanden en tendens til å komme tilbake. Kombinasjon av kirurgi og medikamentell behandling har vært forsøkt i en rekke studier, men synes ikke å ha noe fortrinn mot kirurgi alene.

I tiden etter kirurgisk behandling kan man avvente og se om kvinnen blir gravid på normalt vis, eller alternativt gi hormonstimulerende behandling ved sparsom endometriose. Hvis det ikke resulterer i graviditet bør paret settes på venteliste til IVF, i ventetiden kan man forsøke hormonstimulering kombinert med AIH dersom endometrioseforandringene var sparsomme.

Hormonstimulering 

Siden flere av de antatte mekanismene for hvordan endometriose påvirker fruktbarhet dreier seg om ugunstig påvirkning av eggutvikling, eggløsning og funksjonen til det gule legemet, benyttes eggløsningsstimulerende medikamenter ofte som behandlingsmiddel. En konsekvens av hormonstimulering er at flere egg modnes samtidig, slik at risikoen for flerlingesvangerskap øker.

Inseminasjon 

Hormonstimulering kan kombineres med inseminasjonsbehandling med preparert sæd fra partner (AIH). Flere undersøkelser har vist at denne behandlingsformen øker sannsynligheten for å bli gravid.

IVF 

En rekke studier har vist at IVF er en utmerket behandling for infertile par med endometriose. Interessant er også at den forskjellen i resultater mellom par med og uten endometriose som man ser ved inseminasjonsbehandling forsvinner når man utfører IVF. Dette forsterker ytterligere teorien om at det finnes lokale ugunstige faktorer som hemmer fruktbarheten inne i bekkenhulen hos kvinner med endometriose. Viktig er også at det ikke synes å være noen vesentlige forskjeller i resultater mellom par med minimal eller omfattende endometriose. Unntaket er situasjoner hvor eggstokkene er så skadet at man får modnet bare svært få eller ingen egg. IVF er derfor en effektiv behandling av barnløshet ved endometriose og er sannsynligvis den behandlingen som er nærmest knyttet opp mot årsakssammenhengene.

Les mer

Se Endometrioseforeningens nettside her.

Se relevant Norsk helseinformatikk-artikkel om endometriose her.

Se relevant NRK-artikkel om endometriose her.

 

Av: Siren Felgenhauer og Tom Tandbo, professor ved Rikshospitalet, 01. oktober 2012

Drevet med EasyPublish CMS