Ufrivillig barnløshet

Dersom du og partneren din har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes, anbefales det å søke råd hos lege vedrørende uteblivende svangerskap.

Mannlig infertilitet

Årsakene til mannlig infertilitet kan være medfødte, tillagt gjennom livet og/eller være hormonbetinget. For mange er befruktningsevnen kun nedsatt (såkalt subfertilitet), det vil si at med fortsatt prøving vil man etter hvert oppnå graviditet. Andre er infertile, slik at det aldri vil oppstå graviditet ved natulig seksuell omgang.

Barnloshet

Årsaker

1/3 av tilfellene med infertilitet skyldes feil hos mannen, 1/3 feil hos kvinnen og 1/3 en kombinasjon av mann og kvinne.

Hypofysen, en kjertel i hjernen, styrer produksjonen av sædceller i testiklene. Sædcellene transporteres gjennom sædlederne og leveres i skjeden. Dersom en feil inntreffer i ett eller flere av disse leddene, øker risikoen for uteblivende befruktning.

Dersom du har problemer med å få ereksjon eller orgasme, er det leveringen som ikke fungerer. Noen menn har tette sædledere, slik at sædcellene aldri når ut. Ganske mange menn har fått ødelagt testiklene av kusma eller annen sykdom.

En sjelden gang svikter hypofysen. Da vil du gjerne ha problemer med både sædcelle-produksjon og levering.

Den vanligste årsaken til fertilitetsvansker hos menn er få sædceller eller dårlig sædkvalitet. Dersom mannen har for få sædceller, reduseres sjansene for at en sædcelle skal befrukte et egg. Dersom sædkvaliteten er dårlig, klarer kanskje ikke sædcellen å nå fram til egget, trenge gjennom eggmembranen og befrukte egget.

En norsk studie viser at overvekt hos menn gir dårligere sædkvalitet. Les mer her.

En australsk studie antyder en sammenheng mellom D-vitaminmangel og dårlig sædkvalitet. Les mer her.

Utredning

Vanligvis anbefales det at et par venter med å oppsøke lege til etter at de har forsøkt å oppnå graviditet i ett år.

Ved utredning for ufrivillig barnløshet vil legen spørre deg om ulike forhold knyttet til det faktum at din partner ikke har blitt gravid. Legen vil også foreta en fysisk undersøkelse av deg. En sædprøve er avgjørende, ofte må det avgis to sædprøver med noen ukers mellomrom. Noen ganger finner legen det nødvendig å ta supplerende blodprøver.

Sædanalyse

Sædcellene i prøven representerer en periode av sædcelle-produksjonen som er 12 uker gammel. Det er den tid det tar å utvikle en ferdig sædcelle. Sæden inneholder et overskudd av sædceller, kun få av dem er befruktningsdyktige. Antall milliliter sædvæske, sædcellekonsentrasjon, det totale antall sædceller, antall sædceller med god beveglighet og antall normale sædceller blir undersøkt. I tillegg blir bevegelsesmønster også vurdert i en svømmetest (hvor langt sædcellene de svømmer per tidsenhet og hvor mange som svømmer), levetid, antistoff i sædvæsken og pH (surhetsgrad). Hvis det er antistoff i sædvæsken vil det nedsette sædcellenes svømmeevne og påfølgende befruktning.

En normal sædkvalitet betyr blant annet:

  • Antall ml sædvæske: 2-6 ml
  • Sædcellekonsentrasjon: 20-250 millioner/ml
  • Total antall sædceller: > 80 millioner
  • Antall sædceller med god beveglighet: > 50 %
  • Antall normale sædceller: > 40 %
  • Levetid: > 24 timer
  • Antistoffer: ingen
  • pH(surhetsgrad): 7-8
  • Penetrering (celletetthet): > 50 mm/h

Alle resultatene må vurderes i forhold til hverandre for å kunne si om det er mannens sædkvalitet som er årsak til at graviditet har uteblitt.

Behandling

Det finnes mange ulike årsaker til mannlig infertilitet som kan behandles.

Tilfeller som ikke lar seg behandle

Omtrent 12 % av infertile menn lar seg ikke behandle, ettersom denne gruppen menn rett og slett ikke har noen spermieproduksjon. Disse mennene vil aldri få egne biologiske barn. Inseminasjon av partner ved hjelp av donorsæd (AID) eller adopsjon er alternative måter å få barn på.

Denne diagnosen, kalt azoospermi, foreligger hos cirka 1 % av alle menn, og stilles ved hjelp av en sædanalyse. Når man får en prøve som mangler sædceller må man undersøke om det er en kromosomfeil hos mannen eller mangel på det sæddannende vev. Årsaken kan være ett ekstra kjønnskromosom X eller Y, som ikke gir produksjon av kjønnsceller (sædceller). Det finnes mange varianter av kromosomfeil som kan gi denne defekten. Andre tilfeller, der testikkelfunksjonen er helt fraværende, kan være på grunn av medfødte eller påførte skader, ulykker, cellegift eller strålebehandling etter kreft.

Tilfeller hvor medisinsk behandling kan sette i gang/forbedre spermieproduksjonen

Omtrent 12 % av infertile menn har effekt av behandling som setter i gang/forbedrer spermieproduksjonen. Det vil i tillegg til sædanalyse foretas hormonanalyser.

For å kartlegge en eventuell hormonforstyrrelse tas en blodprøve for å sjekke verdier relatert til for eksempel stoffskifte, diabetes og hypofysehormonet FSH. Det er også mulig å ta ut en vevsprøve fra testiklene for å se tilstanden på sædcellene der, før de blir ejakulert.

Ved hormonverdier utenfor det normale gis det ofte medisinsk behandling. Medisineringen må pågå over tid, ettersom det tar tre måneder å produsere sæd.

Ettersom man alltid har muligheten for spontan graviditet (uten behandling) ved tilstedeværelse av sædceller, vet man ikke med sikkerhet om behandlingen som har vært gitt var avgjørende for graviditet.

Tilfeller som er behandlingsbar på andre måter

Omtrent 75 % av infertile menn har effekt av behandling der man benytter teknologi som for eksempel IVF og mikroinjeksjon (ICSI).

Retrograd ejakulasjon-uttømming i urinblæren

Årsaker til lite sædvolum(<1 ml) skal alltid undersøkes. Som oftest dreier det seg om at under uttømmingen går sædvesken opp i urinblæren (retrograd ejakulasjon) i stedet for å gå ut gjennom penis. I noen tilfeller kan dette behandles medisinsk, men ellers kan man tømme urinblæren og vaske sædcellene før de tilsettes livmoren ved inseminasjon. Diabetes og ryggmarksskade kan forårsake retrograd ejakulasjon.

Infeksjoner

Infeksjoner, for eksempel kjønnssykdommer som klamydia eller gonoré, kan føre til at bitestiklenes sædkanaler sammenklisteres, slik at sædcellene ikke kan passere fra testiklene gjennom bitestiklene over til sædkanalene. Dette til tross for at mannen har normal sædproduksjon.

Utposninger på testiklene

Enkelte har åreknuter eller utvidelse av årene i en testikkelvene, såkalt årebrokk. Årebrokk medfører at blodet går tregere gjennom testiklene og dermed varmer disse litt opp i forhold til det normale. I noen tilfeller vil det være til hjelp å operere utposningene for å bedre på sædkvaliteten.

Tilfeller som skyldes psykiske årsaker

Innen de psykologiske årsaker gjelder seksuelle problemer i form av impotens (manglende eller nedsatt evne til å få ereksjon), manglende eller nedsatt sexlyst og forstyrrelser i evnen til å få utløsning. Årsakene til dette kan være mangeartet og kan være rent psykisk eller fysisk betinget, eller naturligvis også en kombinasjon av dette. Behandling krever ofte hjelp av psykolog eller sexolog.

 

Oppdatert av: Webmaster, 22. januar 2014

Drevet med EasyPublish CMS