Ufrivillig barnløshet

Dersom du og partneren din har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes, anbefales det å søke råd hos lege vedrørende uteblivende svangerskap.

Depresjon og nedstemthet

Depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom 6 til 12 % har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer. Langvarig stress, hormonubalanse og store påkjenninger kan utløse depresjon. Personer som strever med ufrivillig barnløshet er dermed særlig utsatt for å bli deprimert.

Barnloshet

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Symptomer

For å få diagnosen depresjon må man enten føle seg nedstemt og trist, eller ha manglende evne til å føle lyst og glede, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Søvn og appetitt påvirkes ofte i den ene eller andre retning.

Ved en depresjon får mange mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Halvparten av dem som rammes av depresjon for første gang, får en ny episode senere.

Årsaker

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Både menn og kvinner kan ha mindre energi eller bli nedstemte om vinteren.

Med tanke på faktorene nevnt over er personer som strever med ufrivillig barnløshet særlig utsatt for depresjon.

Svangerskaps- og fødselsdepresjon

Hvert år vil anslagsvis 3.000-9.000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon.

Depresjoner som oppstår i forbindelse med svangerskap og fødsel skiller seg ikke vesentlig fra andre depresjoner. Det spesielle er tidspunktet.

Rundt en tredel av alle fødsels- og barseldepresjoner starter under graviditeten. Selv om nedstemthet og depresjon er minst like vanlig i slutten av svangerskapet som etter fødselen, har ”svangerskapsdepresjon” ikke fått samme oppmerksomhet som depresjon i barselperioden.

En depresjon som oppstår i barseltiden, kan være farget av omstendighetene. En deprimert barselkvinne kan for eksempel bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn.

Årsaker og risikoforhold

Et sett av risikofaktorer går igjen i studier av deprimerte barselkvinner. Blant de mest sentrale er at kvinnen har hatt depresjon tidligere i livet eller under svangerskapet, at hun har opplevd negative livshendelser som alvorlig sykdom eller død hos nærstående personer, økonomiske problemer, arbeidsledighet eller konflikter i parforholdet. Manglende sosialt nettverk, forhold ved barnet, dårlig selvfølelse, aleneansvar og uventet graviditet er også faktorer som går igjen.

Gjennomgående er det slik at jo flere risikoforhold som er til stede, jo større er risikoen for å få en depresjon. Noen få faktorer kan være nok for en sårbar kvinne. Hos den som er mindre sårbar, må flere faktorer være til stede for å utløse en depresjon.

Betydning for barnet

Ubehandlet depresjon kan bidra til at tilknytningsprosessen mellom mor og barn, som vanligvis starter allerede under graviditeten, blir forsinket. Særlig betydningsfullt er det også hvordan barnets behov for trygghet og forutsigbarhet i hverdagen blir ivaretatt, og i hvilken grad barnet får sensitiv støtte i sin utvikling.

En frisk og tilstedeværende far vil til en viss grad kompensere for de negative virkningene av morens depresjon.

Med tanke på konsekvensene mors depresjon kan ha for barnet, er det viktig å ta tak i problemene på et tidlig tidspunkt. Nedstemthet ved ufrivillig barnløshet kan vedvare etter at kvinnen har blitt gravid, samt etter at hun har født barn. Informer omsorgspersoner rundt deg dersom du føler deg nedstemt, særlig dersom dette gjelder ved svangerskap og fødsel.

Forebygging

Dersom angst- og depresjonstilstander avdekkes på et tidlig tidspunkt, kan hjelp settes inn på et tidlig stadium. I følge retningslinjene for svangerskapsomsorgen bør kvinnen spørres om hun har hatt psykisk sykdom. Dersom hun har vært psykisk syk tildigere, bør hun tilbys tettere oppfølging.

Behandling av depresjon i forbindelse med fødsel

Depresjon under graviditet og i barseltid behandles som andre depresjoner, men behandling uten legemidler er viktigere enn ellers, slik som støttesamtaler, styrking av sosialt nettverk og psykoterapi. Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med legemiddelbehandling, da må det velges legemiddel som medfører minst mulig risiko for fosteret og det diende spedbarnet. 

Kilde: Norsk folkehelseinstitutt

 

Oppdatert av: Webmaster, 22. januar 2014

Drevet med EasyPublish CMS