Assistert befruktning

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn på andre måter enn ved samleie.

Sæddonasjon

Å være sædgiver innebærer å gi sæd til en sædbank. Sæden oppbevares frossen og vil bli brukt til å hjelpe ufrivillig barnløse. Den kan brukes til å hjelpe inntil 8 barn til verden. Overskytende sæd vil deretter bli destruert. Sædgiver kan når som helst før befruktning trekke tilbake sitt samtykke om bruk, og sæden vil da bli destruert.

Hands

I Norge er anonymiteten for sædgivere opphevet, og det er opprettet et register over givernes identitet. Det betyr at den som er født ved hjelp av din sæd ved fylte 18 år har rett til å få vite din identitet, det vil si ditt navn og den adresse som er oppført i Folkeregisteret. Du kan med andre ord bli oppsøkt av inntil 8 personer etter at de er fylt 18 år. Du har imidlertid ingen rettigheter eller plikter overfor disse. Du kan ikke gis opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet.

Hvorfor skulle jeg bli sædgiver?

Fordi du ønsker å hjelpe ufrivillig barnløse. Ikke alle som ønsker seg det, får barn. Assistert befruktning med din sæd kan hjelpe noen av disse.

Hvor kan jeg henvende meg for donasjon?

Du kan henvende deg direkte til en av sædbankene som er lokalisert ved Oslo universitetssykehus og Haugesund sykehus.

Hva er kriteriene for å bli akseptert som sædgiver?

  • En sædgiver skal være myndig, være norsk statsborger eller ha bosettingstillatelse i Norge 
  • Man bør være mellom 25 og 45 år og helst ha egne barn
  • Man må ha normal god helse
  • Man må ikke ha kjente alvorlige arvelige sykdommer i familien
  • Man må ha god sædkvalitet som tåler nedfrysing

Hvilke undersøkelser må jeg gjennomgå?

  • Det tas blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis
  • Prøve på klamydia og gonoré blir tatt fra urinrøret
  • En blodprøve vil bli testet på såkalt rhesusfaktor, siden rhesus uforlikelighet mellom mor og barn er en alvorlig, men dog sjelden, komplikasjon
  • Genetisk testing vil ikke bli foretatt, men du vil bli spurt om forekomst av arvelige sykdommer i familien din

Hvor mye tid må jeg bruke/ hvordan er prosedyrene /hva må jeg gjøre som sædgiver?

Ved første oppmøte vil du måtte lese igjennom informasjon som kortfattet beskriver de juridiske forhold, kriterier for å være sædgiver, samt hvilke prøver som blir tatt.

Opplysninger om helse og sosiale forhold skal besvares med ja/nei og du må skrive under på at du har lest informasjonen, besvart spørsmålene etter beste evne og fortsatt er interessert i å være sædgiver.

Du avgir en sædprøve som bedømmes på spermiekonsentrasjon og bevegelighet. Det gjøres frys/tin-test, dvs. at sæden fryses i flytende nitrogen (-196 °C) og tines igjen. Ved tilfredsstillende motilitet etter frysing og tining godkjennes du for videre utredning. Du vil da bli orientert skriftlig om dette og innkalt til samtale med lege.

Hensikten med å ha en samtale med legen er å sikre, at du har den nødvendige forståelsen for hva sæddonasjon vil innebære for deg. På bakgrunn av samtalen skal legen vurdere om du egner deg.

Du må skrive under samtykkeerklæring og det opprettes journal for deg som sædgiver.

Det vil så bli tatt blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis. Prøve på klamydia og gonoré blir tatt fra urinrøret.

Sædbanken sender ut brev om godkjenning. Det oppgis kun godkjent/ikke godkjent, med mindre annet er avtalt på forhånd. Det vil eventuelt bli gjort avtale om tidspunkt for sæddonasjon.

Ved donasjon undersøkes sæden på nytt, merkes med din donorkode og dato for nedfrysing. Stråene lagres i flytende nitrogen i en karantenetank. Etter donasjon testes du på nytt på hepatitt, HTLV, HIV. Ved negativt svar på disse testene kan sæden benyttes til assistert befruktning. Dette angis i det lokale sædgiverregister, og meldes til det sentrale donorregister.

Hva skjer hvis jeg ikke blir akseptert?

Mange potensielle sædgivere vil ikke bli godkjent. Erfaringsvis avvises opp til 50% av potensielle sædgivere, pga dårlig sædkvalitet eller fordi de ikke egner seg (jf. samtale med legen).

Sædgivere som avvises på grunn av sterkt redusert sædkvalitet får tilbud om oppfølging
Dersom noen av blodprøvene eller testene fra urinrøret er positive skal sædgiver tilbys oppfølging eller henvises til sin fastlege. All sæd fra sædgiveren destrueres da. Det meldes til det sentrale donorregisteret at personen ikke lenger er aktuell som sædgiver.

De opplysninger om sædgiver som er registrert i det lokale sædgiverregister slettes.

Hvor ofte må jeg møte opp hvis jeg blir akseptert som donor?

En sædgiver må påregne oppmøte på laboratoriet ca. 10 - 15 ganger.

Har jeg angrefrist?

Ja, du kan når som helst tilbakekalle ditt samtykke til bruk av din sæd for assistert befruktning. Men hvis befruktning allerede har funnet sted, gjelder tilbakekallelsen av ditt samtykke utelukkende fremtidig bruk av sæden din.

Får jeg betalt for dette?

Det gis en økonomisk kompensasjon på kr 250,- for hver sæddonasjon. Dette er til dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Utover dette kan dokumenterte reiseutgifter for rimeligste reiseform på inntil kr 500,- refunderes etter regning.

Hva innebærer det at donor ikke er anonym?

I Norge er anonymiteten for sædgivere opphevet og det er opprettet et register over givernes identitet. Det betyr at den som er født ved hjelp av din sæd ved fylte 18 år har rett til å få vite din identitet, dvs ditt navn og den adresse som er oppført i Folkeregisteret. Du kan med andre ord bli oppsøkt av inntil 8 personer etter at de er fylt 18 år. Du har imidlertid overhodet ingen rettigheter eller plikter overfor disse. Du kan ikke gis opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet. Barnets foreldre får ikke vite noe om deg.

Kan jeg velge hvem som får min sæd?

Nei, du har ingen innflytelse på hvem som får din sæd.

Kan jeg få vite hvor mange barn jeg eventuelt har blitt far til?

Nei, du får ingen informasjon om bruk av din sæd.

Hva slags informasjon om meg blir lagret, og hvorfor?

Helsehjelp er i helsepersonelloven § 3 definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål. Det utføres en rekke tester for å kartlegge sædgivers helse. Dette innebærer blant annet at det foretas undersøkelser med diagnostiske formål. For eksempel vurderes sædkvaliteten og det gjøres mikrobiologisk testing. Dette må anses som helsehjelp, noe som innebærer at reglene om dokumentasjonsplikt må overholdes og at helseopplysninger dokumenteres i journalen (helsepersonelloven § 39). Det presiseres at det også skal føres journal for sædgivere som ikke aksepteres.

Journal skal føres på vanlig måte, og undersøkelser som har diagnostiske formål må dokumenteres.

Journalen til donor skal blant annet inneholde følgende opplysninger:

  • resultat av serologiske og mikrobiologiske tester
  • sædkvalitet på nedfryst prøve
  • sædgivers egenerklæringer ved første oppmøte
  • sædgiverens samtykkeerklæring

Fordi alle vurderinger av donor skal dokumenteres, skal også legens vurdering av sædgiver (etter samtalen) lagres i donorjournalen.

Opplysninger lagres i skjermet journal, hvor kun ansatte ved sædbanken har innsyn i.

Hvilke registrerte opplysninger i forbindelse med min sæddonasjon har jeg innsynsrett til?

Du har kun rett til innsyn i de opplysninger som er lagret i din journal i det lokale sædgiverregisteret, ikke til donorkoden.

Hvilke vurderinger gjøres før godkjenning av par som skal bli foreldre til barn som jeg er biologisk opphav til?

Bioteknologiloven gir klare forutsetninger for å få assistert befruktning:

Assistert befruktning kan kun utføres på kvinner som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.

Inseminasjon kan bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller er samboere i ekteskapsliknende forhold.

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets helse.

Kan sæden min brukes til forskning?

Nei, ikke uten videre. Lagring av sæd i forbindelse med assistert befruktning er særskilt regulert av Bioteknologiloven § 2-11. Biobankloven vil gjelde utfyllende for sædbankvirksomhet med donorsæd. En sædbank vil omfattes av lovens definisjon av diagnostiske biobanker og behandlingsbiobanker, definert som en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Sædbanken er omfattet av meldeplikten, og virksomheter som lagrer donorsæd skal melde sædbanken til Helsedepartementet innen 2 måneder etter at opprettelsen fant sted.

I henhold til Biobankloven vil forskning på din sæd være å betrakte som bruk av en forskningsbiobank. Din sæd måtte derfor i første instans vurderes som en forskningsbiobank av en regional komite for medisinsk forskningsetikk og deretter, hvis komiteen tilrår det, meldes til Helsedepartementet. Overordnet alt dette er forutsetning om et dokumentert samtykke fra din side.

Kan homofile donere sæd?

Ja, homofile menn skal ikke utelukkes fra sæddonasjon.

Kan kvinner i lesbiske forhold få assistert befruktning?

Ja, lesbiske par skal vurderes og prioriteres på like linje med heterofile par.

Kilde: Oslo universitetssykehus

 

Oppdatert av: Webmaster, 22. januar 2014

Drevet med EasyPublish CMS