Assistert befruktning

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn på andre måter enn ved samleie.

Inseminasjon

Med kunstig inseminasjon forstås innføring av sæd i kvinnens skjede eller livmorhals på annen måte enn ved seksuell omgang. Inseminasjon kan være aktuelt når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av en alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold.

Assistert

Inseminasjon av partners sæd 

Artificial Insemination by Husband (AIH) er bruk av partners sæd når kvinnen og mannen ønsker barn, men ikke får til dette ved vanlig seksuell omgang. Forsøksvis har denne behandlingsformen også vært anvendt ved nedsatt bevegelighet av sædcellene og/eller ved mindre tilfredsstillende livmorhalsslim.

Inseminasjon av donorsæd 

Artificial Insemination by Donor (AID), donorinseminasjon, utføres med fersk eller frossen sæd fra annen giver enn partner. Fersk sæd gir de høyeste graviditetsfrekvensene. Frossen sæd kan oppbevares gjennom lengre tid med befruktningsevnen i behold og byr i praksis på en rekke fordeler. Ulempen ved bruk av frossen sæd er noe lavere graviditetsfrekvens.

Inseminasjonsteknikker 

Kunstig inseminasjon har i mange år blitt benyttet som behandlingsform av ufrivillig barnløshet. Det har foregått en betydelig utvikling de senere år når det gjelder sædpreparering og inseminasjonsteknikker. Som hovedregel kombineres nå inseminasjon med hormonstimulering av kvinnens eggstokker for å modne flere egg, samt for å indusere eggløsning.

Mannens ejakulat består av sædceller og sædvæske som inneholder blant annet mikrober og en rekke andre stoffer. Kvinnens livmorhalssekret har normalt en slags filtreringseffekt - "livmorhalsbarrieren". Etter samleie vil derfor for eksempel mikrober ikke slippe gjennom til livmorhulen og infeksjon i livmor/eggledere unngås. Heller ikke såkalte prostaglandinger slipper gjennom, som ellers ville ført til smertefulle kramper i livmoren.

Intracervical inseminasjon (ICI)

Til å begynne med inseminerte man kvinnen med ubehandlet ejakulat i livmorhalsen. På grunn av livmorhalsbarrieren klarte bare noen få sædceller å svømme gjennom livmorhulen og ut i egglederne hvor befruktningen skjer. Behandlingsresultatene var derfor ikke gode.

Intrauterin inseminasjon (IUI)

Utviklingen innen in vitro fertilisering (IVF) medførte kunnskap og erfaring om sædpreparering, som man også kunne benytte seg av ved inseminasjon. Ved hjelp av forskjellige teknikker, som sentrifugering og vasking, fjernes mikrober og andre uønskede forbindelser fra sædvæsken. Ved sædprepareringen fremskaffes en porsjon sædceller med høy bevegelighet. Via et kateter, som føres gjennom livmorhalsen og inn i livmorhulen, innføres omtrent 0,5 ml av den preparerte sædoppløsningen. Sædprepareringen gjør at kvinnen ikke risikerer for eksempel infeksjon på grunn av mikrober eller kramper/smerter i livmoren på grunn av prostaglandiner. Inseminasjonsteknikken fører til at et stort antall sædceller med god bevegelighet deponeres i livmorhulen. Sjansen for befruktning i egglederen økes derved. Resultatene av IUI er derfor bedre enn ved ICI, som nærmest er forlatt som behandlingsmetode.

Fallopian tube sperm diffusion (FSP)

Perfusjon (gjennomspyling) av eggleder med sædceller kan ansees som en videreutvidling av IUI. Sæden prepareres og kateteret føres inn i livmorhulen som ved IUI, men ved FSP benyttes et mye større volum enn ved IUI. Ved FSP benyttes et volum på omtrent 4 ml for ikke bare å fylle livmorhulen, men sædoppløsningen renner også ut gjennom egglederne og ut i bukhulen. Ved denne teknikken oppnår man et stort antall beveglige sædceller på stedet hvor befruktningen finner sted. Resultatene synes derfor å være noe bedre enn ved IUI.

Direkte intraperitonal inseminasjon (DIPI)

Ved denne inseminasjonsteknikken prepareres sæden som ved IUI/FSP. Etter å ha stukket en nål gjennom slimhinnen innerst, baktil i skjeden og inn i bukhulen, deponeres omtrent 0,7 ml sædoppløsning nær eggstokkene. Ved denne teknikken oppnår man også et relativt stort antall bevegelige sædceller i nærheten av der hvor befruktninger finner sted. Det synes dog å være en viss infeksjonsfare forbundet ved å stikke inn i bukhulen og metoden benyttes derfor lite i dag.

Poliklinisk behandling

De nye inseminasjonsteknikkene er enkle behandlinger som utføres poliklinisk i løpet av få minutter. Behandlingen er nærmest smertefri og kvinnen trenger ikke smertestillende medikamenter. Hun trenger heller ikke å ta spesielle forholdsregler vedrørende livsførsel/arbeid.

Hormonstimulering av kvinnen

Tidligere inseminerte man kvinnen ved antatt eggløsningstidspunkt, beregnet ved hjelp av kroppstemperaturmålinger. Senere har man fått LH tester til hjelp for beregning av eggløsningstidspunkt.

Som hovedregel benyttes nå også hormonell stimulering av eggstokkene i forbindelse med inseminasjon. Med Clomifencitrat (CC) som tabletter og/eller humant menopausalt gonadotropin (HMG) som injeksjoner, modnes flere egg og eggløsningen induseres ved hjelp av humant chorion gonatropin (HCG) som injeksjon. Siden man i 1984 påviste at kombinasjonen HMG/IUI ga en høyere suksess-rate enn IUI alene, har denne kombinasjonsbehandlingen vært mye benyttet.

Hormonstimuleringen fører til at et økt antall egg modnes og sjansen for befruktning øker derved. Hormonstimuleringen medfører dog en viss risiko for overstimuleringssyndrom (kjent fra IVF) samt risiko for flerlingesvangerskap. Ved risiko for flerlingesvangerskap, hvilket vil si anslagsvis mer enn 3-4 modne egg bedømt ved hjelp av ultralyd, kan et planlagt inseminasjonsforsøk kanselleres, eventuelt omgjøres til IVF. Ved IVF settes i regelen maksimalt 2 befruktede egg tilbake i livmorhulen. Flerlingeraten etter HMG/IUI varierer mellom 5-30 %, avhengig av monitorering- og kanselleringspraksis.

Indikasjoner og resultater

Inseminasjon benyttes hovedsakelig ved infertilitet på grunn av cervixfaktor, lett nedsatt sædkvalitet og ved uforklarlig barnløshet inkludert lett/mild endometriose. Resultatene av behandlingen må sammenliknes med den spontane graviditetsraten hos disse subfertile par. Forskjellige studier er ikke entydige, bortsett fra at resultatene ved cervixfaktor er meget gode. Par med uforklarlig barnløshet representerer en spesielt heterogen gruppe. Kravene til sædkvalitet for inseminasjon varierer også mye. Ulike studier har vist en graviditetsrate på 7-25 % per behandling - høyest ved første behandling og deretter raskt avtagende. Mer enn 3 behandlinger anbefales derfor som regel ikke. Inseminasjon synes ikke å øke forekomsten av ufrivillige aborter eller svangerskap utenfor livmoren.

Ettersom inseminasjon i dag som regel kombineres med hormonstimulering, er merarbeidet/merutgiftene ved overgang til IVF ikke særlig store. I den store gruppen med såkalt uforklarlig barnløshet foreligger det ofte en "feil" ved egg- og/eller sædceller. Denne "feilen" oppdages ikke ved inseminasjon, og disse parene har liten mulighet til å oppnå graviditet. Først ved eventuell IVF-behandling vil man hos slike par oppdage at få eller ingen av eggene blir befruktet. Avhengig av ventetid og ressurser foretrekker derfor enkelte klinikker som utfører assistert befruktning, primært å utføre IVF-forsøk ved uforklarlig barnløshet. Oppnår man i slike tilfeller god befruktning og deling av eggene, men ingen graviditet, kan man eventuelt i neste omgang benytte inseminasjonsmetoden.

 

Oppdatert av: Webmaster, 22. januar 2014

Drevet med EasyPublish CMS