Om å komme videre - utvikling av kommunikasjon i parforholdet

Erik Møller er daglig leder av konsulentfirmaet Pepp Norge AS, og en av Norges fremste kurs- og foredragsholdere innen personlig mestring, kommunikasjon og lederutvikling. Han har utdannelse innen psykologi, biologi og musikk fra USA.

Erik Møller har ikke barn selv og har ikke gjort seg opp en mening om det er frivillig eller ufrivillig - det har bare blitt slik. Men dette betyr ikke at han vil prøve å bagatellisere ufrivillig barnløshet. I fordraget gav han oss en del generelle betraktninger rundt samliv.

Et parforhold er en treningsarena for kommunikasjon. Det er to mennesker med masse bagasje, spesielt følelsesmessig bagasje, som flytter sammen og skal lære seg å kommunisere med hverandre. Kommunikasjon er en av de viktigste ferdigheter vi mennesker må øve på og det finnes ikke noen arena som er så stor for utvikling av kommunikasjon som nettopp det å leve i et parforhold.

Det er viktig at vi frigjør energien i oss gjennom kommunikasjon. Hvis vi studerer naturen (eller biologien), så ser vi at utviklingen går sin naturlige gang, og når puberteten har kommet da skal alt gå bra for da kan vi formere oss. Vår utvikling videre etter puberteten er en utfordring for da må vi selv være aktive for at vi skal kunne utvikle oss - det går ikke av seg selv lengre.

Mennesket blir ikke lykkelig hvis det bare utvikler seg materielt. Derfor må vi også utvikle oss åndelig og følelsesmessig. Hvis en toppleder har liten åndelig/følelsesmessig forståelse vil bedriften gjøre det dårlig da han/hun ikke kan kommunisere og samarbeide tilstrekkelig med sine medarbeidere. Undersøkelser har vist at for en mann varer gleden ved for eksempel en ny bil kun i 14 dager. Dette sier litt om manglene ved kun å fokusere på materielle ting.

Hele vår kultur har forvekslet forelskelse med kjærlighet. Hvis man ikke klarer å utvikle vennskap i parforholdet vil det ikke holde i lengden. Når forelskelsen går over har vi endelig mulighet til å utvikle kjærlighet. Det er da viktig at vi styrer kommunikasjonen for å komme inn i en god utvikling. Men hvem var det så som lærte oss å håndtere følelser? Jo, det var mor og far for det meste om følelser lærte vi før vi var 5 år gamle. Tenk på hvordan dine foreldre var. Uansett livssituasjon trenger vi å lære mer om hvordan håndtere følelser for å utvikle oss i parforholdet

Mestring og omstilling (tegn sirkler)

Ytterste sirkel: Utbrenthet (sone 3)
Midterste sirkel: Utfordring (sone 2)
Innerste sirkel: Trygghet, bekvemmelighet, kommunikasjonsmønstre (sone 1)

Det er trygt og godt i sone 1 (bekvemmelighetssonen), men hvis vi inni mellom ikke kommer ut i sone 2 (utfordringssonen) kan vi ikke utvikle oss. Hvis begge parter bestemmer seg for å holde seg i sone 1, blir det kjedelig å være sammen i lenden. Når det blir kjedelig prøver vi å fylle tiden med masse underholdning og lite kommunikasjon.

Det kan bli spennende, men også ubehagelig i utfordringssonen, men det er her finner du PEPP - ny energi. I noen situasjoner er det godt å ha evnen til å være i bekvemmelighetssonen og beholde husfreden, men hvis dette er det eneste du kan, da hjelper det ikke parforholdets utvikling.

Man kan bli utbrent av å være ufrivillig barnløs og sitte fast i den vanskelige sone 3. Hvordan kan vi komme tilbake inn i bekvemmelighetssonen og utfordringssonen igjen? Man kan lage en del kjøreregler for hvordan en kommer tilbake. Det handler til syvende og sist om selvfølelsen vår. Vi regner med at vi har fire hovedfølelser; glede, sinne, sorg og redsel. De tre siste kjenner vi så alt for godt som ufrivillig barnløse. I parforhold viser vi hverandre våre speil på våre sår. Men dersom vi lærer oss å håndtere og kommunisere disse tre følelsene på en konstruktiv og vekstfremkallende måte, kan gleden oppstå spontant og vi kommer tilbake til bekvemmelighetssonen og utfordringssonen igjen.

Da vi var små oppstod følelsene spontant og ble vist uten hinder. Ofte får vi høre når vi blir sint: "Demp deg". Vi sender da følelsen på lager, vi oppnår mestring av følelsen, men den blir en forurensning pga at den blokkeres. Hvis vi viser sinne blir vi oppfattet som slem og det gir skam - usunn skam. Vi kjenner alle uttrykk som drittkjerring, idiot osv. Hvis man er sint og undertrykker dette i et samliv blir det fort usundt for forholdet. Man får problemer med å være tydelig og sette rammer. Ofte er det slik at når kvinner blir sint for noe, begynner de å gråte i stedet. Dei viser altså sorg i stedet for sinne. Når kvinnen blir sint og viser sorg, blir hun usynlig for mannen for han har mest tabu knyttet til sorgfølelsen. Hun får følelsen av at mannen ikke forstår henne. Mannen får trøbbel med nærhet, mens kvinnen trenger mer nærhet.

Alle ser at dette ikke er veien å gå. Menn må på gråtekurs og kvinner må på bøllekurs. Men få vil egentlig lære noe om dette. Det å si sannheten om egen barndom er vanskelig fordi vi har så lett for å idealisere. En av skadene er at vi får komplekser i forhold til utseende, oppførsel og prestasjoner. Lydighetsfølelsen vi har blitt opplært til gjør at vi får problemer med å håndtere glede, sinne, sorg og frykt.

Hvordan skal vi komme videre hvis vi sitter fast og hvordan skal vi utvikle oss videre hvis vi er i bevegelse? Ufrivillig barnløse er i en situasjon hvor vi ikke har kontroll med utviklingen av det vi ønsker mest. Spør deg selv hvordan det står til med din evne til å bearbeide de tre følelsene sinne, sorg og redsel. En måte er selvfølgelig å snakke med hverandre om dette, men noen ganger er det lettere å snakke med en rådgiver eller annen tredjeperson.

Sorgfølelsen fører til tap. Da går vi mennesker inn i en rolle hvor vi i vår kommunikasjon begynner å bebreide - vi må finne noen å skylde på. Vi går inn i offerrollen. Kommunikasjonen blir preget av bebreidelser, klandring, eller vi sender det på lager og blir bitter i stedet. Bitterhet er et resultat av ubearbeidet sorgarbeid. Dette er en person som ofte blir sur.

Når det handler om følelser som har blitt sendt på lager er det å finne kanaler til å få flyt i sorg- og tapsprosessen bra. En kan f.eks. skrive leserinnlegg til avisen dersom man er sint på politikere mht bioteknologiloven eller egenbetaling. Det er viktig å anerkjenne seg selv som et offer og kommunisere dette til andre for det er et steg på veien. Hvis vi kan akseptere det som er og bestemme oss for å ikke bruke mer energi på det har vi kommer langt. Vi må spørre oss hva det er vi har kontroll over og kan gjøre noe med. Hva er motivet med å få barn? Hvem er det jeg må tilgi, er det meg selv, partner, legen eller kanskje samfunnet, for å komme videre. Følelsene må komme ut, vi må gråte, skrike og slå, f.eks. på en boksepølse. Trøst er viktig i en fase av sorgen, men man må videre. Gjennom bebreidelse og klandring kommer man frem til aksept og tilgivelse. Vi må ta ansvar for våre egne liv. Vi må slippe taket hvis vi vil videre. 

Ansvarlig egoisme

Dersom det jeg sier for å hjelpe eller glede andre ikke samtidig skaper glede hos meg selv, er hjelpen i det lange løp til skade for mitt forhold til meg selv og den andre. Eller sagt på en annen måte: Dersom jeg ved å være "snill" med andre begynner å mislike meg selv, vil forholdet mellom oss bli dårlig. Dette er en gylden regel.

Det er viktig at begge parter er til stede når man snakker sammen. Hvis ikke kan det lede til avvisning og skjer dette til stadighet leder det til at man havner i offerrollen og blir der. Mannen trenger sin egen hule hvor han inni mellom kan være for seg selv, f.eks. for å lese avisen eller sitte alene på terrassen. Etter at han har vært der har han mer å gi, så det er viktig for kvinnen å la ham få dette. Man kan sammen definere "hulen". På den annen side trenger kvinnen først og fremst å bli lyttet til av mannen, ikke få løst problemene. Dette misforstår ofte mannen og det første han kommer med når kvinnen vil snakke er forslag til løsning på problemet.

Tale-/lytteteknikken

Begynn å trene på et nøytralt tema. Når man gjentar det den andre har sagt begynner man gjerne setningen med: Har jeg forstått deg riktig hvis… Dette er ikke en debatt så man skal ikke komme med motinnlegg. Dette er en treningsteknikk i å lytte til den andre slik at den føler seg forstått. Det har en helbredende virkning.

Regler for begge to:

1. Den som snakker, har "mikrofonen".
2. Den som har ordet, beholder "mikrofonen", mens lytteren parafraserer (gjentar med egne ord)
3. Bytt på å ha "mikrofonen"

Regler for den som taler:

1. Snakk for deg selv. Ikke prøv å lese den andres tanker!
2. Hold deg til korte utsagn.
3. Stopp med jevne mellomrom, slik at lytteren kan parafrasere det du har sagt.

Regler for den som lytter:

1. Parafraser det som du hører.
2. Fokuser på budskapet til den som taler. Ikke kom med motinnlegg.

Mer informasjon og hjelp kan du få på www.samlivssenteret.no som har kurs over hele landet. Informasjon om positiv visualisering og avspenning kan du få på hjemmesiden til Pepp Norge AS www.pepp.no 

foredrag av Erik Møller
referat av Elisabeth Kleveland