Polycystisk eggstokksyndrom (PCOS)

Mer enn barnløshet

Seksjonsoverlege dr.med. Per Olav Dale, Seksjon for assistert befruktning (IVF), Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

Omkring 20% av alle kvinner i fertil alder har polycystiske eggstokker. Denne betegnelsen beskriver eggstokkenes utseende, slik de finnes ved en ultralydundersøkelse (se figur 1).

Polycystisk egg-stokksyndrom (PCOS) finnes hos omkring 5% av alle kvinner og innebærer at disse kvinnene i tillegg til polycystiske eggstokker kan ha forandringer i blodets innhold av mannlig betingete kjønnshormoner som testosteron. For mye testosteron i eggstokkene kan resultere i at mod-ningen av eggfolliklene (eggposene) stopper opp slik at eggløsningen opphører og menstruasjonen blir uregelmessig. De forandringene man ser på ultralyd ved PCOS er nettopp et tegn på at eggfolliklene har stoppet sin utvikling og omdannes til småcyster før de så i neste omgang forsvinner helt. Økt testosteron-nivå kan også gi acne og økt behåring som er andre tegn på PCOS.

Eggfollikelens modning styres av to hormoner fra hypofysen, FSH (follikelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH styrer eggmodningen og eggstokkenes produksjon av østrogen, mens LH styrer eggløsningen og eggstokkenes produksjon av testosteron. Ved PCOS er det en økt frisetting av LH og et relativt underskudd av FSH. Dette resulterer nettopp i overproduksjon av testosteron og stopp i eggmodningen med uregelmessig menstruasjon som resultat.

Insulin er et hormon som kommer fra bukspyttkjertelen som sikrer cellenes opptak av sukker fra blodet. Overvektige personer trenger mer insulin i blodet enn normalvektige personer fordi fettvev krever mer insulin for å ta opp og omdanne sukker til energi enn annet vev. Hos disse personene foreligger det derfor redusert insulin følsomhet og en økt mengde insulin i blod. Ved PCOS har forsøk vist at en økt mengde av insulin i blodet kan ytterligere øke eggstokkenes overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner.

Overvektige kvinner med polycystiske eggstokker har derfor særlig lett for å utvikle PCOS. Senere i livet regner man med at særlig insulin-resistente PCOS kvinner har en høyere sjanse for å få sukkersyke, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Imidlertid vil ikke alle kvinner med PCOS ha insulinresistens.

En måte å teste dette på er ved CIGMA-test hvor vi setter en gitt mengde sukker intravenøst i løpet av en time og deretter måler sukker og insulin i blodet. Vi finner da at ca. 65% av overvektige og ca. 20% av normalvektige kvinner med PCOS har insulinresistens. Vår forskning gjennom flere år har vist at PCOS kvinner med insulinresistens har dårligere sjanse til å bli gravide ved behandling både med hormonstimulering og med laparaskopi og elektrokauterisering av eggstokkene enn PCOS kvinner som har normal insulin følsomhet. I tillegg vil overvektige kvinner ha lettere for å abortere og få komplikasjoner slik som svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk dersom de oppnår graviditet. Overvektige kvinner med PCOS har derfor mye å vinne ved å tape vekt. Erfaring viser at av de PCOS kvinnene som klarer å tape 5-10 kg av sin vekt vil 1 av 5 oppnå graviditet. Imidlertid er dette vekttapet både vanskelig å oppnå og holde på hvis man først har fått det til. Medikamenter egentlig tenkt mot sukkersyke slik som Metformin (Glucophage) har derfor blitt forsøkt hos pasienter med insulinresistens for å få ned insulinnivå.

Erfaringene hittil viser at hormonforholdene endrer seg slik at eggløsningen kan komme i gang igjen og menstrusjonen da blir mer regelmessig. Imidlertid er det for tidlig å si noe om dette medikamentet kan bedre effekten av annen medikamentell behandling for barnløshet. Metformin har heller ikke blitt benyttet over lang tid for å vurdere effekten på langtidsbivirkningene av PCOS så som økt behåring og utvikling av høyt blodtrykk eller sukkersyke senere i livet.

Foreløpig er derfor det beste råd til alle kvinner med PCOS å forsøke og holde en normal vekt med en diett med høyt fiberinnhold, lite fett og lite sukker for å redusere risikoen for å pådra seg plager senere i livet - samt at man slutter å røyke og mosjonerer mer.



Fra Utspring 2-01