Eggdonasjon foredrag av Dr. Johan T. Hazekamp
Referat av Elisabeth Kleveland, FUB seminar 2004
Debatten om sædcelle og eggdonasjon blir ofte avsporet når det settes likhetstegn mellom donasjon av kjønnsceller og adopsjon av barn. Ved adopsjon har barnet faktisk mistet sine foreldre. Slik er det ikke ved sæd eller egg adopsjon. Barnet har ikke mistet noen foreldre og donatoren har aldri vært eller ønsket å være foreldre til barnet. Når vi igjen gjør genetikken til å være viktigere enn sosial foreldreskap bidrar vi til en økt biologisering av mennesket og øker samfunnets press til at alle skal få biologisk egne barn. Det er ulogisk å forby eggdonasjon men samtidig å tillate sæddonasjon på basis av genetiske vurderinger. Ett barn født etter eggdonasjon har tilknytning til begge foreldrene med all den trygghet dette innebærer. Tilknytningen til mor er gjennom graviditet og fødsel og til far via genetikken. Et barn født etter sæddonasjon har sin tilknytning til far sosialt. Når det siste har vist seg, over mange år, å være trygt for et barn bør eggdonasjon vel oppfattes som å være ennå tryggere og tillates. Det finnes mange gode medisinske indikasjoner for å hjelpe kvinner i å få en familie ved godt tilrettelagt eggdonasjon, som nå er mulig i alle andre Nordiske land.
Hvem er eggdonorer?
Mulige eggdonorer kan være en venninne, en søster, kanskje en enegget tvilling. Det kan være en anonym kvinne, en kvinne som selv har fått barn, eller andre kvinner i IVF-behandling. Fattige kvinner fra utviklingsland eller en pen og vellykket ung kvinne som selger sine egg er ikke typiske eggdonorer i Norden. Men hvem som er den beste eggdonor? Viveca Söderström-Anttila Väestöliitto ved The Family Federation of Finland, Infertility Clinic, Helsinki, Finland har vurdert ulike typer eggdonorer; utenforstående altruistiske donorer, beslektede donorer, IVF pasient donorer og såkalte profesjonelle donorer. Foredraget til Dr. Johan T. Hazekamp baserer seg på hennes funn.
Altruistisk motiv
Når det gjelder den første gruppen, utenforstående altruistiske eggdonorer er dette kvinner uten forbindelse til mottakeren som donerer egg av menneskekjærlighet. Fordelen med denne typen donorer er at de har vist seg å være den beste kilden og gi den beste eggkvaliteten. Ulempen er at de er vanskelige å rekruttere. Dessuten er det medisinske risker ved IVF behandling som disse donorene også kan bli påført. Ved en undersøkelse av 1 000 eggdonorer (Sauer, Am. J. Obstet. Gynecol., 2001) viste det seg at tre kvinner ble overstimulert, en fikk blødning i bukhulen, en annen fikk skade på blæren med blod i urinen og to kvinner hadde anestesireaksjon. Totalt var det altså 7 av 1000 kvinner (0,7 %) som fikk komplikasjoner ved å donere egg. Det er verdt å merke seg at overstimulering sjeldent er farlig ved eggdonasjon fordi disse kvinnene ikke blir gravide. Overstimulasjon ved IVF fører vanligvis til innleggelse bare om kvinnen også blir gravid.
Kjent/beslektet donor
Når det gjelder kjente/beslektede donorer som er rekruttert av paret, det være seg familie eller nære venner, finner man også fordeler og ulemper som en må ta stilling til. Dette er mulig å gjøre i Finland, Sverige og Belgia, men ikke i Danmark, Frankrike eller Spania. Det kan oppstå spørsmål om deling av donorer mellom behandlingspar. I så tilfelle vil donor være anonym for de par de ikke er i slekt med. Fordelene med kjente/beslektede donorer er at paret kjenner personligheten til donoren og det vil være kjent/beslektet genetikk til barnet. Ved donasjon mellom søstere deler man også arven fra deres mor og far. Når man skaffer donoren selv bidrar man også til å redusere ventelister. Men det kan i enkelte tilfeller være en bakdel at man kjenner donoren, fordi forholdet mellom donor og mottager kan endre seg over tid. I tillegg kan det reises spørsmål om beslutningen om å donere egg er en helt autonom avgjørelse eller om eggdonor er utsatt for samvittighetspress. I en undersøkelse av 144 par som var til psykologisk rådgivning (Baetens et al, 2000) foretrakk 69 % kjent/beslektet donor fordi de var redd for ukjent genetisk materiale, de visste at de kunne stole på personligheten til kjent/beslektet donor og at det var positivt med et genetisk bånd mellom donor og mottaker. Det var 31 % som svarte at de foretrakk anonym donasjon fordi de ønsket klare grenser mellom de involverte familier.
IVF pasienter
Den tredje gruppen eggdonorer er selv IVF pasienter som gir bort en del av sine egg til en annen kvinne. I flere land tilbys disse eggdonorene gratis behandling eller behandling til delvis redusert pris i bytte for eggdonasjon. Fordelen med denne typen donorer er en lett tilgjengelig eggkilde. Det medfører ingen ekstra kirurgisk risiko til donor og IVF behandling kan bli mer tilgjengelig for de med lavere inntekt. Donor og mottager deler dessuten barnløshetsproblemet og det korter ned ventelistene. Bakdelene er at det blant denne typen donorer er mindre tilgang til egg av topp kvalitet. Denne typen donorer reiser også et etisk kontroversielt tema om billigere behandling dersom du donerer. Det er uenighet om denne typen eggdonasjon er en psykisk påkjenning for donorer. Schenker (1992) har kommer frem til at det er en psykisk påkjenning for donorer, mens Ahuja (1996) har kommet til at det ikke er det.
Et viktig spørsmål er knyttet til muligheten for at IVF donor selv ikke får barn men er uvitende om en annen kvinne får et barn med hennes egg. Kan fantasier omkring dette bli en belastning for en IVF eggdonor? En verdensoversikt på mer enn 4 400 OD sykler viser også at graviditetssjansene med egg fra friske, frivillige eggdonorer er bedre enn med overflødige egg fra andre IVF pasienter, hhv 29 % og 18 %.
Profesjonelle eggdonorer
Den siste gruppen profesjonelle, betalte eggdonorer innebærer fordeler som kort ventetid og god eggkvalitet. Bakdelen er at dette er etisk uakseptabelt i Europa. Forutsetninger for å bli eggdonor i USA er at alderen er mellom 19 og 30 år, kvinnen må være superfrisk, ha riktig vekt for høyden, ikke bruke prevensjonssprøyter, ikke bruke noen medikamenter eller narkotika, ikke ha kjønnssykdommer. Videre må hun ha tid til undersøkelser under behandlingssyklus, gjennomgå en psykologisk vurdering og ikke være på trygd. Men det kan være vanskelig å rekruttere brukbare profesjonelle eggdonorer og Dr. Hazekamp refererte til en annonsekampanje (Lindheim et al, 1998) som gikk over flere år fra 1995 til 1997. Godkjente eggdonorer ble tilbudt $ 2 500 i betaling. Av 603 kandidater som tok kontakt ble 339 telefonisk intervjuet av sykepleier, 176 ble godtatt for tilgangsintervju og 166 gjennomførte annen gangs intervju. Og til slutt ble kun 135 godtatt i løpet av disse tre årene.
Eggdonasjon i Finland
Eggdonasjon i Finland kan foretas ved AVA klinikkene i Tampere og Turku, Diacor Hospital i Helsinki, Felicitas klinikk i Helsinki, Fermedi i Lappeenranta, Fertinova i Helsinki, In-Tiimi i Jyväskylä og ved Väestöliitto Infertilitetsklinikker i Helsinki, Turku og Oulu. Opplysningene under omhandler disse ti klinikkene i Finland i løpet av årene 2000 til 2002, og basismaterialet er sammensatt av Dr Viveca Søderstrøm Antilla, Väestöliitto, Helsinki.
Hovedsakelig altruistiske donorer i Finland
I løpet av denne tiden var det 877 altruistiske eggdonorer hvor av 766 (87 %) var anonyme, mens 111 (13 %) var kjent av mottageren. Det var 50 (6 %) donorer fra utlandet, dvs. Norge, Sverige, Sveits, Russland, Belarus og India. Gjennomsnittsalderen til donor var 29,5 år med en alderspreding fra 18 til 39 år. Av disse 877 donorene var 65 % gift eller samboende, 10 % skilt og 25 % ugift. Hele 80 % av donorene hadde egne barn. Betaling til donor lå mellom kr 2 200 og 5 900. Psykologisk veiledning blir tilbudt alle mottagere og donorer. Det er påbudt for mottager og donor dersom donor er kjent, og det er påbudt for alle mottagere ved de fleste klinikker. Ved to av klinikkene er det også påbudt med psykologisk veiledning for både mottaker og donor ved anonym donasjon.
Ved 6 klinikker er det 99 - 100 % som kun har altruistisk motiv for eggdonasjon. To av klinikkene oppgir 90 % altruistisk motivasjon og at 10 % mottar betaling. En klinikk oppgir 100 % altruistisk motiv og at 20 % i tillegg har et ønske om videreføring av sine gener og at 20 % i tillegg har andre årsaker som f. eks. tidligere provoserte aborter. En klinikk oppgir 100 % altruistisk motiv og at 10 % i tillegg har et ønske om videreføring av sine gener og at 5 % i tillegg mottar betaling.
Eggmottagere i Finland
Ved de ti klinikkene var det i perioden 2000 - 2002 i alt 942 mottagere, hvorav 386 kom fra utland som Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, Frankrike, UK, Irland, Tyrkia, Syria, India og USA. Gjennomsnittsalderen på mottagerne var 37,5 år med en aldersspredning fra 24 til 48 år. Kliniske svangerskap lå på ca 40 %.
Donor kriteria i Finland
Kvinnen må helst være under 35 år og frisk. Noe av det viktigste er riktig motivasjon for eggdonasjon - helst altruistisk motiv - et genuint ønske om å hjelpe infertile mennesker. Donor må ikke ha noen arvelige sykdommer, teste negativt på HIV, Hepatitis B og C. Tilleggskriterier ved noen klinikker er egne barn, ingen medisinbruk, ikke-røker, lav overstimulasjonsrisiko og BMI under 30.
Hvem er den beste eggdonor?
En frisk kvinne som er under 35 år med en genuin omtanke for infertile mennesker.