Eggdonasjon

Eggdonasjon er en ny og viktig metode i assistert befruktning. I 1983 ble den første gravidiet etter eggdonasjon rapportert. (Den første graviditet ved sæddonasjon fant sted allerede i 1884.) Det er født over 2000 barn ved hjelp av denne befruktningsmetoden. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, men utføres i flere andre land i Europa, bl.a. Danmark, Finland, England, Frankrike og Italia.

Hvem kan bli hjulpet med eggdonasjon?
- Kvinner uten eggstokker,
- Kvinner med ikke-fungerende eggstokker
- Kvinner som har gjennomgått en for tidlig overgangsalder (før 40
år), dette kan inntreffe allerede i 20-års alderen
- Kvinner som ikke kan få barn som følge av genetiske årsaker, f. eks
Turner-pa
sienter.
- Kvinner som er bærer av en alvorlig genetisk sykdom
- Kvinner som man av medisinske eller tekniske årsaker ikke er i
stand till å ta ut egg fra

Krav til mottaker
Det må være påvist at eggdonasjon er eneste mulighet for kvinnen til å få barn. Hun må gjennomgå forundersøkelser bl.a. for å bringe på det rene om hun kan gjennomføre et svangerskap. Hun må testes for HIV, hepatitt, smittsomme kjønnssykdommer. Kvinnen bør være under 50 år. Noen klinikker opererer med en øvre aldersgrense på 45 år mens det f.eks. i Italia ikke er noen øvre grense.

Krav til giver
I de fleste land der eggdonasjon er mulig, må donor være mellom 18 og 35 år. I Danmark må donor selv være i IVF behandling og gi skriftlig samtykke til at hennes egg kan brukes til å hjelpe kvinner som ønsker eggdonasjon. I Frankrike stilles krav om at donor skal ha født minst et eget barn. Hun må testes for HIV, hepatitt , smittsomme kjønnssykdommer og arvelige sykdommer.

Så langt det er mulig, vil man forsøke å finne en donor som er mest mulig lik mottaker med hensyn til ytre trekk, hår- og øyenfarge, høyde og vekt.

I Danmark er det kun tillatt å bruke anonym giver. I England, Finland, Frankrike og Italia kan kjent donor benyttes (familiemedlem el. f.eks. en venninne).

Dessverre er det mangel på antall givere. Ventetid på ca. 1 år i Danmark og opptil 2 år i England og Frankrike må påregnes. Ved bruk at kjent donor (skaffet av mottaker) er det ingen venteliste.

Både mottaker, partner og giver gjennomgår samtaler med kvalifisert personale ved klinikken om de etiske og lovmessige sidene ved eggdonasjon.

I Danmark, England og Frankrike er eggdonasjon er underlagt klare retningslinjer og strenge regler. Italia og Finland er mer liberale med hensyn til f,eks. krav til recipient.

Hvordan foregår eggdonasjon?
Mottaker må gjennomgå hormonbehandling på forhånd med den hensikt å forberede livmoren på graviditeten. Lengden på hormonbehandlingen varierer og type behandling avhenger om recipient har spontane menstruasjoner eller ikke.

Egg fra en giver befruktes via IVF (prøverør) med sperm fra mottakers partner. Dersom befruktningen er vellykket, blir de befruktede eggene satt opp i mottakers livmor etter ca. 2 døgn. Selve prosedyren tar ikke mer enn 5-10 minutter og er smertefri. Svanger skapet forløper så på normal måte.

Mottaker vil være den biologiske og sosiale moren til barnet som vokser i hennes liv og som hun føder. Partneren vil være både den genetiske og sosiale faren idet sædcellene kommer fra ham. Barnets genetiske opphav på morssiden kommer fra donor (anonym eller kjent donor).

Sjangsene for å lykkes
Estimatene varierer fra land til land og fra klinikk til klinikk. Mange faktorer spiller inn, bl.a. grunnen til barnløsheten hos kvinnen og antall egg som settes opp i livmor. I Danmark opererer man med en generell graviditetsrate på ca. 41 %. Men f.eks. for kvinner som lider av for tidlig overgangsalder er sjansen 50 % for å lykkes.

Hva koster eggdonasjon?
Kostnaden avhenger av hvilket land man velger. For landets innbyggere, på offentlige klinikker er behandlingen vederlagsfri. For private klinikker, som norske kvinner må benytte, er kostnaden både avhengig av land og klinikkvalg. I Danmark var kostnaden i 1994 ca kr. 25.000 ekskl. utgifter til medisiner. I England er kostnaden noe høyere og ligger rundt kr. 30.000 avhengig av hvilken klinikk man velger. I tillegg må reise utgifter samt utgifter i forbindelse med opphold påregnes.