Alternativ behandling og infertilitet

av Alf T. Andreassen

Barnløshet er et økende problem. Mer enn 10% av par i fruktbar alder har forsøkt å få barn i mer enn ett år uten å lykkes. Når de så søker lege for utredning er også dette en langvarig prosess som etter to til tre år ofte ender i en venteliste for assistert befruktning. Når vi så ser at muligheten for å lykkes her kan være nede i 1 av 5 er det forståelig at mange blir motløse. Medisinsk forskning på området er ikke spesielt høyt prioritert og får ikke de store ressurser når pengene skal fordeles. Når så i tillegg det lille som er av offentlig debatt i alt vesentlig dreier seg om man skal opprettholde prøverørstilbudet eller ikke, er det lett å forstå at dette er en stor påkjenning for de barnløse og setter ekteskap/ samboerskap på en kraftig prøve. Ofte er resultatet skilsmisse og samlivsbrudd. Kanskje ikke så rart når seksuallivet etterhvert går ut på å prestere akkurat rundt eggløsningen, uansett følelser og behov, mens man i resten av perioden nærmest lever i sølibat for å lade opp og klare å gjennomføre de seksuelle forpliktelser ved neste eggløsning.

Mitt, ditt eller vårt problem?
Selv om menn som oftest gir mindre uttrykk for den belastningen det er å være barnløs enn kvinner, bidrar de vel så mye med årsakene til den. Den mannlige siden må utredes og gjerne på et tidlig stadium.

I den forbindelse skal man ikke bare stole på den medisinske termen - normal - når man vurderer sædprøvene. Det er skremmende å se hvordan grense-verdiene for en normal prøve har blitt justert de siste årene.Til eksempel kan nevnes at antall millioner sædceller pr. ml. gradvis er justert nedover fra min.50 mill/ml til nå min.10 mill/ml. (RH), og for antall unormale celler har man bare de siste to, tre årene justert opp grenseverdien fra 75% og til 90% På en prøve der mannen lå litt over grenseverdiene på mengde og motalitet, ble denne akseptert som normal av urologen på tross av at antall normale celler kun var på 3%

Det er med andre ord god grunn til å gå tallene fra sædprøven etter i sømmene selv om den er registrert som normal. Alternativt har vi gode muligheter til å kunne optimalisere et lavt spermienivå og dermed bedre mulighetene for en naturlig befruktning. Infertilitet bør med andre ord alltid ses på som et parproblem.

Hvordan bidrar mann og kvinne til fertilitet?
Det reproduktive systemet til mannen lokaliseres i tre områder av kroppen - skrotum, abdomen og penis. Mannens testikler ligger i skrotum og der produseres sædcellene. Badet i testikulær væske forlater de testiklene og via bitestiklene entrer de sædlederne. Buktningene er her så store at lengden kan bli over 5 dm. og dermed er det plass til en mengde sædceller. Sædlederne trenger inn i bukhulen via lyskekanalen. Like før de trenger inn i prostata finner vi en sideutposning på sædlederne, sædblæren, en kjertel som produserer omtrent 65% av sædvæsken. Sædlederen går gjennom prostata og munner ut i urinrøret i en kløftformet åpning. Herfra har sædvæske og urin felles utførselsvei.

Kvinnens reproduktive system kompletterer mannens, men har en helt annerledes tidstabell. Under ledelse av gonadotropin-hormonene follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiserende hormon (LH), vil normalt en av de to eggstokkene produsere og modne ett egg hver måned. Så snart egget løsner fra eggstokken (ovariet) må det bli fanget opp av egglederne for å kunne fortsette ferden videre ned til livmoren (uterus). Dersom egget møter friske sædceller på veien kan det bli befruktet. Et befruktet egg vil kunne implantere seg i livmoren og starte graviditeten, mens et egg som ikke blir befruktet vil gå til grunne og føres ut med menstruasjonen.

Medisinske muligheter
I utredningsperioden er det i alt vesentlig medisinering i forhold til de resultater man etterhvert kommer frem til. For de omtrent 10% uforklarlig barnløse vil de dreie seg om inseminasjonstilbud, clomifenkurer (Pergotime/Clomivid) for å sikre eggløsning (ofte fler enn fabrikantens 3 foreskrevne regimer) og registreringsrutiner for å finne eggløsning (temperatur-målinger, ClearPlan etc.). Ved hormonubalanser forsøkes forskjellig medisinering for å normalisere syklus og hormonspeil, ofte uten ønsket effekt. Lange antibiotikakurer til menn der man ser infeksjon og betennelsestilstander gis med vekslende hell og operative inngrep hos begge parter der man finner mulige årsaker (åreknuter, endometriose, cyster, adheranser etc.)

Sideeffekter er alltid et faremoment her, og ofte vil stimuleringskurene mot prøverør lage problemer som f.eks. cystedannelser, for ikke å snakke om den psykiske belastningen som man går igjennom. Endel vellykkede resultater ser man ved assistert befruktning og mange barnløse ser med veldig optimisme på disse tilbudene. Det burde være på sin plass med en bedre orientering av hva man kunne bidra med på det alternative siden.

Alternative muligheter
Her kan jeg bare uttale meg om de metoder jeg selv benytter og har erfaring fra. Best resultat har jeg oppnådd ved å benytte en kombinasjon av homeopati, akupunktur og fotsoneterapi. Bruk av magnetterapi og urteterapi har vært ypperlig som tilleggsterapi i enkelte tilfeller, og jeg er sikker på at utøvere av andre alternative former også vil kunne oppnå gode resultater ved infertilitet. Best resultat ser man naturlig nok på den gruppen som er uforklarlig barnløs, men man kan også oppnå glimrende resultat i endel tilfeller med vanskelig patologi.

Homeopatien er den terapiformen som for meg gir det hurtigste resultat når det er mulig å finne korrekt type middel. Dette er vanskeligere enn ved vanlige konsultasjoner da denne pasientgruppen i alt vesentlig er friske personer med få problemsymptomer. Ofte er man da henvist til å legge mer vekt på generelle symptomer og karakteristika. Til gjengjeld kan man ved å mestre slike tilfeller få glimrende resultater med graviditet i løpet av kort tid. Vanligvis vil det være nødvendig med en kombinasjonsbehandling i tillegg.

Normalt vil man trenge 12 - 15 behandlinger med akupunktur og fotsoneterapi med en til to ganger pr. uke. Deretter vil det for mannen være aktuelt å kontrollere sædprøven og dersom den viser for svak fremgang vil det som oftest være gunstig å sette inn en magnetterapi 3 - 4 ganger pr. uke i 2 - 4 mnd. En ny sædprøve nå vil bekrefte om dette har effekt. I tillegg brukes visse kosttilskudd og urtetinkturer/teer. For kvinnen vil det være aktuelt med en videre kombinasjonsbehandling som tas en gang pr. mnd. ved eggløsningen. Da vil man i tillegg gjennomgå aktuelle symptomer som fortsatt er fremtredende (mens-smerter, PMS, brystømhet etc.) og gi videre homeopati, urteterapi og vit/min. kurer for dette. I forbindelse med assistert befruktning er det også mulig å gi behandling etter tilbakeføring av egg for å forsøke å hjelpe festeprosessen. I denne fasen kan det også være gunstig å tilføre naturlig progesteron (best i form av krem) for å bøte på en ufullstendig funksjon av kroppens egen progesteronproduksjon.
Naturlig progesteron vil være langt å foretrekke framfor de kjemiske gestagenene som benyttes i dag. Organismen har ingen reguleringsmulighet på disse og spesielt injeksjonene er sannsynligvis for kraftige.

For de som blir gravide, men som opplever stadige spontanaborter, kan en jevnlig kombinasjonsbehandling gjennom første trisemester være løsningen. Behandlingen sikrer god blodtilførsel og bidrar til å regulere hormonspeilet. Dette kan være tilstrekkelig til å hindre aborteringstendensen. Denne formen for behandling krever forsiktighet og meget god erfaring. Den bør kun utføres av meget godt skolerte og trente terapeuter.

Konklusjonen må bli at alternativ behandling vil kunne optimalisere begge parter slik at barneønske lettere kan innfris, enten det er på naturlig måte eller ved assistert befrukting.

Fra Utspring 2-01